Agderposten

Magasin

– At jeg hadde hatt hjerte-lunge-redningskurs, var avgjørende for å tørre å ta grep

– At jeg hadde hatt hjerte-lunge-redningskurs, var avgjørende for å tørre å ta grep

Det sier Jeanette Abrahamsen, som var først på stedet da Norman Ugland stupte i løypa. Sammen med fire andre reddet hun hans liv.

annonse

$render.recurse($ctx, '$!content.translatedCode')

Jeanette Abrahamsen (51) fra Fevik var den første som kom til da Norman Ugland stupte midt i Terrengkarusellen på Fevik den junikvelden for to år siden.

– Jeg har hatt førstehjelpskurs med hjerte-lunge-redning i regi av jobben hvert eneste år de siste tjue åra, og det gjorde nok at jeg turte å handle med én gang, sier Abrahamsen, som er lærer på Fevik skole.

Hun oppfordrer gjerne alle arbeidsgivere til å sende sine ansatte på slik kursing hvert eneste år.

Vekslet på hjertekompresjoner

– Da jeg kom til, var Jeanette allerede godt i gang, sier Terje Bruborg (37).

annonse

Han løp lang løype og var på andre runde da han havnet i den dramatiske situasjonen.

Snart stoppet også en tredje person, triatlet og lege Nora Johansen (39) fra Hisøy, for å hjelpe.

De tre samarbeidet om den krevende jobben det er å holde et hjerte i gang til ambulansepersonellet tar over.

Trener jevnlig på HRL

– Jeg er veldig glad for at han overlevde, og jeg er også glad for at jeg har hatt kurs i hjerte-lunge-redning, sier Bruborg.

På jobben hans, i J. J. Uglandselskapene i Grimstad, er han med i en gruppe som har lært seg bruk av hjertestarter og har jevnlig oppfriskning på hjerte-lunge-redning.

annonse

– Det ga en trygghet når man først havner i en sånn uvant situasjon, sier Bruborg.

Hendelsen har ført til at han ofte løper med mobiltelefon på treningsturer, slik at det er mulig å få varslet raskt få varslet om noe skulle skje andre eller ham selv.

– Han var sprek

Julie Ørum (39) kom rett bak. Hun husker tilbake:

– Vi var godt i gang med løpet. Jeg var rett bak Norman, nesten hakk i hæl, for han hadde godt driv og jeg kjempa for å holde følge med ham. Han var sprek i forhold til meg. Da vi akkurat hadde begynt på en oppoverbakke, falt han.

ODDVAR PAULSEN - TAKK Norman møter Solveig Ørum, Julies mor, som også bidro til livredningen. De to slår av en hyggelig prat etter løpet, to år etter dramatikken.

TAKK: Norman møter Solveig Ørum, Julies mor, som også bidro til livredningen. De to slår av en hyggelig prat etter løpet, to år etter dramatikken.Foto: ODDVAR PAULSEN

Ørum skjønte at han trengte øyeblikkelig hjelp, for det var ikke mulig å oppnå kontakt.

– Han var bevisstløs. Og jeg løp med mobilen i hånda, så det var naturlig at jeg ringte 113, forteller hun.

Mens Ørum hadde nødetaten på tråden, kom Jeanett Abrahamsen til.

Hun gikk straks i gang med hjertekompresjoner. Snart kom flere til.

– Nødsentralen fikk koordinatene, så det kunne ikke gå fortere. Likevel oppleves minuttene så lange – det er så heftig, sier Ørum.

Ingen nøling

– Vi visste at det vi gjorde, var helt avgjørende. Det eneste man kan gjøre feil i en sånn situasjon, er å ikke gjøre noe. Å se at de tre jobbet så hardt med kompresjoner, gjorde at forutsetningene lå der for at dette kunne ende bra.

Den tynne streken

Der og da var hun så fokusert, men i ettertid har tenkt litt på den tynne tråden mellom liv og død.

– En gjør seg jo noen tanker om hvor skjørt alt er, samtidig som livet er veldig sterkt. Han har tross alt tilbake i løypa, og det er veldig godt å se, sier Ørum.

 - MØTES IGJEN – Hei, så godt å se deg her igjen, sier Julie Ørum når hun oppdager Norman Ugland på terrengkarusellen tirsdag 13. august. Hun var med å redde ham i 2017.

MØTES IGJEN: – Hei, så godt å se deg her igjen, sier Julie Ørum når hun oppdager Norman Ugland på terrengkarusellen tirsdag 13. august. Hun var med å redde ham i 2017.