Agderposten

Magasin

De plukker ned hans barndoms Grand, stein for stein

De plukker ned hans barndoms Grand, stein for stein

Han vokste opp på hotellet, og kunne bare ringe på personalet og få servert mat og drikke. – Men på julaften fikk vi barna brød med leverpostei.

annonse

$render.recurse($ctx, '$!content.translatedCode')

Hans Christian Michaelsen synes det er trist å se at Grandgården plukkes ned, stein for stein. For ham er det barndomshjemmet, fylt med gode – men også noen dårlige – minner.

– Vi var privilegerte, og hadde det godt. Og spennende! sier han.

Men han hadde også en farfar, hotelldirektør Hans Michaelsen, med en fargerik personlighet – som også kunne være kompromissløs mot sine nærmeste.

Hans Michaelsen var kommet seg opp fra beskjedne kår med utedo i Kolbjørnsvik. Han kjøpte seg inn i Fønix hotell på Tyholmen, og der ble Hans Christians far Leif født i 1925.

I 1934 solgte Michaelsen Fønix og kjøpte Grand.

Stedet for kjendisene

– Grand var større enn alle de tre andre hotellene i byen til sammen, sier Hans Christian.

Grand var byens virkelig fasjonable hotell. Her feiret byens folk store dager, og her tok kjendisene inn. Her bodde Roal Dahl, Millie Small («My boy lollipop»), Jens Book-Jensen, Sølvi Wang, Egil Monn Iversen og Inger Jacobsen for å nevne noen.

Se dette bildet i full størrelse
 - KJENDISER Det første arket i VIP-gjesteboka er signert av kongen, kronprinsen, statsministeren, topper i forsvaret og ordføreren i Arendal i 1935. Bildet av Lillebil Ibsen og Per Aabel ligger i gjesteboka til «Vort strålende vertskap i Arendal».

KJENDISER: Det første arket i VIP-gjesteboka er signert av kongen, kronprinsen, statsministeren, topper i forsvaret og ordføreren i Arendal i 1935. Bildet av Lillebil Ibsen og Per Aabel ligger i gjesteboka til «Vort strålende vertskap i Arendal».

Hans Christian viser en gjestebok som var forbeholdt notabiliteter:

Den 9. november 1935 har blant andre kong Haakon, kronprins Olav og statsminister Nygaardsvold signert i forbindelse med at Sørlandsbanen åpnet. Her ligger kjærlige hilsener fra Per Aabel og Lillebil Ibsen, Robert Levin, Birger Ruud, Hjalmar «Hjallis» Andersen og en drøss med andre kjendiser og sågar en thailandsk prins, helt fram til farfar Hans solgte hotellet i 1974.

annonse

«Kjære Baby og navnebroder Leif!» skriver Leif Juster, og fortsetter spøkefullt: «Atter en gang takk for hyggelig oppholl i Suiten på 407–6. Men neste gang vil jeg ha 2 bad, 3 salonger med flygler og litt annet småtteri ... Hilsen deres venn Leif Juster».

Hilsenen er ikke datert, men Hans Christian husker mange av disse besøkene.

Privat - MINNER 1 Hotellet ble rekvirert av tyskerne under krigen, men direktørparet Tutta (Solveig) og Hans Michaelsen fikk lov å bli boende i sin leilighet i 4. etasje. (1943). 2 Aksjebrev fra 1918. 3 På hotellets fyrstikkeske ser vi at både bussen og rutebåten stopper utenfor. 4 Bildet fra 1934 viser Grand hotell med skråtak, før Grandtaket ble hotellets uterestaurant fra 1946. 5 Hans Christian ble flink til å danse som barn, og har vært helt i Norges-stoppen som voksen. Her er dansepartneren Ellen Kristoffersen fra Arendal, og de danser oppvisning på hotellet. 6 Fra den private terrassen sommeren 1968. 7 Hans Christian Michaelsen minnes sin barndoms juler i «privaten» på hotellet. Her sitter han og spiser leverposteimat, mye mer opptatt av julegaver enn av julemiddag. 8 Tjukt av folk på juletrefesten for de handelsreisende og deres familier. Dette var en viktig kundegruppe for hotellet. 9 Nyttårsaften 1962 feires det at Hans og Tutta har drevet hotellet i 30 år. Barnebarna Vibeke, Sol og Henriette Five og Leif og Hans Christian Michaelsen overrekker blomster.

MINNER: 1 Hotellet ble rekvirert av tyskerne under krigen, men direktørparet Tutta (Solveig) og Hans Michaelsen fikk lov å bli boende i sin leilighet i 4. etasje. (1943). 2 Aksjebrev fra 1918. 3 På hotellets fyrstikkeske ser vi at både bussen og rutebåten stopper utenfor. 4 Bildet fra 1934 viser Grand hotell med skråtak, før Grandtaket ble hotellets uterestaurant fra 1946. 5 Hans Christian ble flink til å danse som barn, og har vært helt i Norges-stoppen som voksen. Her er dansepartneren Ellen Kristoffersen fra Arendal, og de danser oppvisning på hotellet. 6 Fra den private terrassen sommeren 1968. 7 Hans Christian Michaelsen minnes sin barndoms juler i «privaten» på hotellet. Her sitter han og spiser leverposteimat, mye mer opptatt av julegaver enn av julemiddag. 8 Tjukt av folk på juletrefesten for de handelsreisende og deres familier. Dette var en viktig kundegruppe for hotellet. 9 Nyttårsaften 1962 feires det at Hans og Tutta har drevet hotellet i 30 år. Barnebarna Vibeke, Sol og Henriette Five og Leif og Hans Christian Michaelsen overrekker blomster.Foto: Privat

To verdener

Det fantes ett hotell som alle kunne se, med staselige rom, spisestuer, salonger, dansesaler, søyler med speilmosaikk, marmortrapper og korridorer. Og bakenfor glansen fantes et annet hotell, som bare noen fikk oppleve: baktrapper, verksteder, systue, vaskeri, kjøkken og andre steder der bare de ansatte var. Og i toppetasjen, i fjerde, lå «privaten», der besteforeldrene bodde, og der familien var samlet i hverdag og fest.

– Jeg likte å ha adgang til disse forskjellige verdenene. Jeg kunne sitte på kjøkkenet og høre personalet fortelle – ofte helt andre versjoner av noe jeg hadde hørt rundt middagsbordet oppe, sier han.

Bak fasadene skjedde det også ugreie ting, som rystet både hotellet og den unge Hans Christian. En gjest som tok livet sitt. Penger som ble borte. En gjest som viste seg å være en del av en smuglerliga.

Kjøpte juletre med «faffa»

Julene på hotellet lignet nok på juler i mange andre sørlandske hjem, sett fra et barns synsvinkel. Hans Christian viser et bilde der han og «faffa» går innover til Torvet for å kjøpe juletre på lille julaften, sammen med leietjener Lars Larsen som nok skulle bære treet. Og et av alle tre med den nyinnkjøpte grana foran hotellet.

Se dette bildet i full størrelse
INGER STAVELIN - TRIST Å SE Hans Christian Michaelsen vokste opp i Grandgården, som nå rives. Han var sønnesønn av den elegante og sjenerøse, men også egenrådige, hotelldirektøren.

TRIST Å SE: Hans Christian Michaelsen vokste opp i Grandgården, som nå rives. Han var sønnesønn av den elegante og sjenerøse, men også egenrådige, hotelldirektøren.Foto: INGER STAVELIN

– Bestefar var en sjenerøs elegantier, musikalsk og morsom, med tusen overraskende påfunn. Han spanderte tur på hele personalet til Grand Hotell i Oslo da hotellet jubilerte. På søndagsmiddager kunne man finne en 100-lapp i servietten. Og han sang gladelig med sin tenorstemme. Han gjorde hverdag til fest. På sankthansaften tok han oss med på båttur med pjolter og mat fra hotellet – mens andre grillet pølser. Han tok også med seg hotellets kjendisgjester på turer «rundt elva». Men han var også veldig selvopptatt og tålte ikke å bli motsagt, forteller sønnesønnen.

Familien gikk alltid i kirken på julaften, og feiret hos besteforeldrene etterpå. De tre generasjonene var tett vevd sammen: Besteforeldrene, barna Leif og Nusse med ektefeller, og deres fem barn – Hans Christian og Leif, Vibeke, Sol og Henriette. Søskenbarna så på hverandre nesten som søsken.

annonse

– Først var det kaffe og kaker og gang rundt juletreet og julesanger, før julenissen – «pappa eller onkel» – kom med pakker til barna, forteller Hans Christian.

– Etterpå fikk vi ungene brød med leverpostei, og så ble vi sendt i seng.

– Ingen julemiddag?

– Nei, vi var vel mer opptatt av julegavene. De voksne hadde torsk til julemiddag når vi var i seng. Og så åpnet de sine gaver, sier han.

Svin med eple

Julebordene for hotellets gjester var overdådige. Hans Christian finner et bilde som ble brukt som julekort i 1969. Det viser besteforeldrene og faren sammen med to kokker ved et bugnende julebord. Det toppes av en stavkirke laget av kjeks og sjokolade, og et svinehode med eple i munnen og krone på hodet.

Privat - GRANDMINNER 1 Juleaften 1957 og skistaver under treet. 2 De fem søskenbarna var alltid sammen på julaften, og en av fedrene deres var alltid julenisse. Dette bildet er fra 1965. 3  Fra en privat barnebursdag på Grandtaket i juli 1964. 4 Dette bildet er merket 3. juledag 1967, og viser direktørparet i privaten 3. juledag. 5 Selv i «privaten» kom serveringsdamer og vartet dem opp til middag. 6 To kokker, direktørparet og assisterende direktør (også kalt Junior) ved et julebord i 1969. Merk grisehodet med krone. 7 Hans Christian har vært med bestefar og leietjener Larsen på Torvet og kjøpt juletre i 1956. Juletreet skulle kjøpes lille julaften.

MINNER: 1 Juleaften 1957 og skistaver under treet. 2 De fem søskenbarna var alltid sammen på julaften, og en av fedrene deres var alltid julenisse. Dette bildet er fra 1965. 3 Fra en privat barnebursdag på Grandtaket i juli 1964. 4 Dette bildet er merket 3. juledag 1967, og viser direktørparet i privaten 3. juledag. 5 Selv i «privaten» kom serveringsdamer og vartet dem opp til middag. 6 To kokker, direktørparet og assisterende direktør (også kalt Junior) ved et julebord i 1969. Merk grisehodet med krone. 7 Hans Christian har vært med bestefar og leietjener Larsen på Torvet og kjøpt juletre i 1956. Juletreet skulle kjøpes lille julaften.Foto: Privat

Han finner også et bilde fra en juletrefest for handelsreisende og deres familier.

De handelsreisende var viktige kunder for hotellet. De hadde med seg digre stabler med kofferter, fulle av sesongens nyheter til butikkene. Koffertene ble åpnet og varene stilt ut og hengt opp i egne salonger på hotellet. Deretter ble kjøpmenn og handlende fra Arendal og omegn invitert til å komme og bestille.

Slik trakk de handelsreisende folk og aktivitet til hotellet på dagtid.

På julaften og første juledag var hotellet stengt. Men annendag var det dans og full aktivitet igjen.

– 17. mai og 2. juledag var de to dagene i året vi hadde flest folk. På annendag slapp folk fri fra familieselskapene og kunne treffe venner på hotellet, husker Hans Christian.

Restauranten var danserestaurant året rundt, med eget fast orkester, Grand-kvartetten, og med norske og utenlandske orkestre som avveksling.

Se dette bildet i full størrelse
 - FØR GRANDGÅRDEN En historisk reportasje i Agderpostens i november 1974 viser huset som sto ytterst på Langbryggen før Grandgården.

FØR GRANDGÅRDEN: En historisk reportasje i Agderpostens i november 1974 viser huset som sto ytterst på Langbryggen før Grandgården.

Kom med trøst

Hans Christian snakker med varme om hotellpersonalet. De var vennene hans. De kom hvis han våknet mens foreldrene var rundt på hotellet til langt på kveld. Det var bare å ringe, så kom noen med brødskiver, melk og trøst.

– Den gangen kom det serveringsdamer med middag til oss i privaten. De satte ikke fra seg fat og boller på bordet, men la maten opp på tallerkenene våre. Det høres jo helt vilt ut og utrolig ekstravagant i dag, sier han.

Tante Nusse i Oslo pleide å sende familiens skittentøy med rutebåten fra Oslo til Arendal og fikk det vasket og strøket på hotellet før det ble sendt tilbake igjen.

50 ansatte

Staben besto av 50 ansatte, ifølge Hans Christian. I tillegg til alle de hotellyrkene alle kjenner til – fra pikkoloer via stuepiker og kokker til bartendere – hadde hotellet egne sydamer, eget vaskeri, snekker, rørlegger og to «leietjenere» som trillet kofferter mellom jernbanestasjonen og hotellet på håndkjerre.

Det var de store lønnskostnadene som ble hotellets bane, mener Hans Christian. Sammen med farfarens manglende evne eller vilje til å gi hotellet over til sønnen – det vil si til å modernisere driften.

Se dette bildet i full størrelse
 - Slutten «Gravøl» for hotellet i mai 1974, etter 104 år. Faksimile fra Agderposten.

Slutten: «Gravøl» for hotellet i mai 1974, etter 104 år. Faksimile fra Agderposten.

– Det hadde ligget i kortene at min far skulle ta over. Både han og min bror Leif hadde utdannet seg i hotellfag nettopp for å ta over og drive familiebedriften videre. Men farfar klarte aldri å gi slipp. Da han mente det ikke var mulig å drive lønnsomt lenger, solgte han. Men ikke til min far, sier Hans Christian.

Det ligger en svak dirring i stemmen hans mens han snakker om dette. Her ligger et drama som har lagt mørke skyer over familien.

Hans Christians far hadde vært i banken og fått tilsagn om lån så han kunne kjøpe hotellet. Men faren sa nei.

– Trist

Hotelldirektøren hadde aksjemajoriteten, og resten av familien hadde bare fått noen få aksjer hver. Ikke nok til å vedta noe mot Hans Michaelsens vilje.

Fylkeskommunen var blant interessentene, men enden på visa ble at den grandiose Grandgården ble solgt til skipsreder Marlow Wangen med innbo, møbler, kjøkkenredskaper, malerier, lysekroner og alt, for 4,5 millioner kroner. Bygget ble gjort om til kontorer, og året etter solgt videre til Storebrand.

– Det var farfar som bestemte. Det var trist både for familien og for byen at hotellet ble lagt ned. Arendal trengte et stort og fint hotell. Men det tok jo ikke så lang tid før hotellet ytterst på Tyholmen tok over en del av Grands posisjon, sier Hans Christian.

Se dette bildet i full størrelse
Inger Stavelin - MANGE MINNER Hans Christian Michaelsen synes det er trist å se at Grandgården plukkes ned.  For ham var det barndomshjemmet, fylt med gode – men også noen dårlige – minner.

MANGE MINNER: Hans Christian Michaelsen synes det er trist å se at Grandgården plukkes ned. For ham var det barndomshjemmet, fylt med gode – men også noen dårlige – minner.Foto: Inger Stavelin

Besteforeldrene pensjonerte seg, mens generasjonene under måtte finne seg et annet levebrød.

Både broren og faren drev hoteller andre steder i landet, før faren ble lærer i hotellfag på Sjømannsskolen i Arendal.

Hans Christian hadde aldri planer om å bli hotellmann, og er nå høyskolelektor på Vid, (Vitenskapelige høgskole), tidligere Diakonhjemmet, i Oslo.

Han blir tankefull når han er på besøk i Arendal og ser gravemaskinene herjer med huset med de mange minnene.