Agderposten

Magasin

En illegal speiderbevegelse ble til et slagkraftig hjelpekorps

En illegal speiderbevegelse ble til et slagkraftig hjelpekorps

4. september fyller Hjelpekorpset i Arendal år. Ikke rundt år, men de 70 er passert for lengst. Det var Hans Rynning som ble tilkjent æren for at det ble dannet et hjelpekorps i Arendal.

annonse

$render.recurse($ctx, '$!content.translatedCode')

I 1944, på krigens siste hell, gikk en gruppe ungdommer i Arendal sammen om å begynne et hjelpekorps, og Hans Rynning sto som initiativtager.

Forløperen til hjelpekorpset var speiderbevegelsen.

Se dette bildet i full størrelse
GRUNNLEGGER Hans Rynning var initiativtakeren til hjelpekorpset i Arendal.

GRUNNLEGGER: Hans Rynning var initiativtakeren til hjelpekorpset i Arendal.

Fjerde Arendal drev i det skjulte. De visste at tyskerne var på utkikk etter dem, og den illegale virksomheten ble uholdbar i lengden.

De prøvde en tid å drive i ly av andre foreninger. En stund var de tilknyttet Arendal Kr. Ungdomsforening, men senere drev de en omflakkende tilværelse til de havnet i Blå Kors. Intensjonen var bare å være speidere, og de drev under betegnelsen KK, Kameratklubben. Imidlertid medførte det visse vanskeligheter å stå tilsluttet Blå Kors. De var speidere, og skulle de stå tilsluttet Blå Kors ble det krevd avholdsløfte.

I og for seg var det greit, og ville ikke føre til noen prinsipielle kollisjoner, men så lenge speidersaken ikke berørte dette punktet, måtte de søke en annen form for virksomhet, og det var da at Hans Rynning kom med ideen å starte et hjelpekorps. Ifølge Genverkonvensjonen var det full anledning til det.'

Fru banksjef Fløystad var formann i hovedforeningen, og hun ble kontaktet. Og dermed var den saken ordnet.

annonse

Ved en feil ble de innmeldt som Røde Kors gutteavdeling, men fikk navnet endret til Arendal Røde Kors Hjelpekorps.

Guttene var nok ikke helt klar over hva et hjelpekorps var. Den første årsrapporten viser at de fortsatt var besjelet med en god porsjon speiderånd. Det kan man lese på slutten av rapporten: «Når Røde Kors befaler Vær Beredt, skal det runge fra korpset: Alltid Beredt.»

Det første styret hadde følgende sammensetning: Hans Rynning, korpssjef, Sverre Wang Christensen, nestkorpssjef, Lagførere: Frank Riistøl, Kjell Larsen, Bjørn Fredriksen, Einar Wang Christensen og Finn Rosdal. Korpset talte dengang 70 aktive.

Lille julaften 1944 ble korpset satt på den første virkelige prøven, og det gikk etter dette opp for den tidligere speiderflokken hva et hjelpekorps virkelig var.

En lastebil med tre personer i hadde kjørt i Longumvannet og hjelpekorpset ble tilkalt for å være med i sokningen og å transportere likene til sjukehuset . .

Ut i full blomst

Etter dette ble korpsets virksomhet enda mer slagkraftig, men det dabbet av igjen på grunn av at det tyske politiet holdt korpsets virksomhet under årvåken oppsikt.

Se dette bildet i full størrelse
 - Mange reddet I løpet av krigens siste måneder ble 27.000 mennesker reddet ut av tyske konsentrasjonsleire av det svenske Røde Kors.

Mange reddet: I løpet av krigens siste måneder ble 27.000 mennesker reddet ut av tyske konsentrasjonsleire av det svenske Røde Kors.

Mange meldte seg derfor ut, men i fredsdagene slo virksomheten ut i full blomst igjen idet korpset sto for Milorgs sanitetstjeneste!

annonse

Kongebesøket senere skulle få det til å røyne hardt i tømmene, men korpset etablerte sine stasjoner rundt omkring i byen og tok seg av de av byens borgere som i festrusen besvimte eller fikk skader på andre måter.

Tilstandene ble etterhvert normalisert. Korpset kunne begynne en mer alminnelig virksomhet, bygge ut vakttjenesten ved idrettsarrangementer og i Østkantløypa som ivrige Grane-medlemmer opparbeidet for Arendals turgåere.

Tanken om en skihytte ble født i korpset. En avtale ble inngått med Erling Langerød som stilte tomt til disposisjon på Snømyr.

Hytta ble nok mer beskjeden enn opprinnelig planlagt, men den sto der i mange, mange år, og mang en turgåer som la turen innom hytta, fikk varmet seg med en kopp kaffe eller buljong.

I medvind

Fra 1945 og utover var korpsets aktivitet imponerende. Ved alle skirenn over hele fylket ble det etablert førstehjelpsvakt, og oppgavene ble fordelt blant om lag 35 aktive.

Økonomien ble holdt ved like ved at medlemmene tok ekstrajobber for folk, sagde ved og løp ærend. Det var en iver og en aktivitet som en bare drømmer om i dag.

I 1946 klarte korpset å skaffe sin egen ambulanse, og et par år senere fikk de 10.000 kroner av hovedforeningen til en flunkende ny ambulanse. Korpset seilte i medvind.

Syketransporter for sjukehuset og privatpraktiserende leger gjorde at ambulansebilen gikk med overskudd og ga fortjeneste. Korpset ble tildelt utstyr av de amerikanske Røde Kors-kassene.

1954

Vi gjør et hopp til vinteren 1954. Katastrofevinteren som skulle sette korpset på en alvorlig prøve etter at virksomheten hadde vært litt laber en stund.

Etter ordre fra politimesteren ble korpset satt i full alarmberedskap. 30 aktive medlemmer hadde man å ty til.

Det ble etablert fast stasjon i depotet i Nygaten, og innsatsen korpset gjorde den gangen illustrerer antallet tjenestetimer med syketransport, assistanse til måking ved rasfare, vakthold osv. 310 harde arbeidstimer under de tunge snøforholdene presterte de unge korpsmedlemmene.

Øvelser Øvelser er blitt holdt regelmessig gjennom alle disse årene. Her er medlemmer av Røde Kors Hjelpekorps på laglederkurs i 1978. Noen som kjenner seg igjen?

Øvelser: Øvelser er blitt holdt regelmessig gjennom alle disse årene. Her er medlemmer av Røde Kors Hjelpekorps på laglederkurs i 1978. Noen som kjenner seg igjen?

Rapportene forteller om syketransport fra Helle i Øyestad. Kort fortalt står det i rapporten;

«4. mars kl. 22.50. Med sjekte forsøk på transport Øren - Arendal. Mislykket p.g.a. isvansker.

Kl. 23.00: Åtte mann med skikjelke landeveis transport samme pasient. Levert på sjukehuset kl. 02.30.»

Dette forteller om ungdommelig innsats, om alvor i tjenesten.

Avisene fra den tiden var fulle av lovord til hjelpekorpset. Flere utrykninger pr. dag var vanlig, og transporten gikk gjennom tung snø i mange kilometer. Pasientene måtte ofte fraktes så forsiktig som overhode mulig. Uten ung innsatsvilje hadde det aldri vært mulig.

Pasienten fra Helle ble brakt 14 kilometer til byen, og han hastet det med. Han hadde koldbrann, men Hjelpekorpset fikk ham trygt til sjukehuset.

En annen større oppgave var musikkstevnet i Arendal sommeren 1961. Da fikk de 70-80 pasienter til behandling i de to dagene stevnet sto på. De hadde poster rundt hele byen, og de 40-50 medlemmene de hadde til disposisjon var i aktivitet hele dagen.

Forskjellige oppgaver

Hjelpekorpset har hatt mange forskjellige oppgaver i disse årene. De har hatt fast vakt på Hove hvor medlemmene på dugnad fikk ført opp en permanent vakthytte.

Ved ettersøkninger var, og er, medlemmene alltid parate til å dra ut på kort varsel. Og de stiller også opp ved de forskjellige idrettsarrangementer i kommunen. De står klare til å rykke ut såvel ved mindre ulykkker som ved store katastrofer.

De er beredt, alltid beredt, som det het den gang hjelpekorpset ble født.