annonse

Fra en svunnen tid: «Jeg er trøtt og lei av å være sørlending!»

Sommer
Sommer: På det øverste bildet ser vi Knubben, Arendals «badebasseng» midt i Galtesund. Nederst et par stemningsbilder fra Pollen. På neste side kan du lese hjertesukket fra en fastboende. (Foto: )
: (Foto: )

+ Sørlandssommer. Det er aldeles deilig å komme til Sørlandet om sommeren. Herlig å komme ut på holmer og skjær, plaske, svømme, ro og seile. Men kontrastene er store. Det var ikke alltid like lett å være fastboende heller....

INNSENDT

Slik var det, og forhåpentligvis er det slik nå også. Turister har i årevis satt kursen sørover når sommerferien åpenbarte seg, og tusenvis av lovprisende artikler om herlige, dovne dager har fylt avisspaltene i årenes løp.

Her får vi romantiske beskrivelser av sørlandssommeren som kanskje en fastboende sørlending ikke engang legger merke til.

Superlativene fortsetter

Prøve fiskelykken en gang i blant, eller slå av en kjempekoselig prat med en øyboer som ikke gjør det spor forsøk på å snakke anstendig sørlandsk eller gjør fortvilte forsøk på å snakke østlandsdialekten!

Nei, det skal være æ, dæ, mæ, vikje, trukje, kankje, måkje.

Hvem bryr seg om å spise grøt på østlandsk når det heter graud på sørlandsk?

Smaker ikke stomp og kage like godt som brød og kake?

Legger du deg ikke godt til rette i senga, halmmadrassen, soveposen, lynghaugen eller en hvilken som helst annen plass når du hører denne deilige setninen på ravende sørlandsk:

«Mi får fint ver i morra au!»

Dersom disse ordene ble sagt på østlandsk ville du kanskje ikke trodd på det, og du ville fått en søvnløs natt på grunn av frykt for regn og blåst! Bare tenk på meteorologene Tregde og nå Gislefoss’ene på TV! Meldte Tregde noengang dårlig sommervær på Sørlandet, mon tro?

Turisten vår fortsetter sin lovprisning av sørlandssommeren:

«Er det ikke en fantastisk miljøforandring å komme fra kontorene i et av verdens flotteste rådhus og ned til en liten hytte eller ligge i et telt, lytte til bølgeskvulpet mot stranden, kjenne «lokta» av tang og tare, kanskje slåss litt med mygga, men allikevel være i et så strålende humør at du klarer å gjøre nakkesprett for første gang i ditt liv!»

Vidunderlig!

Si meg, kjenner du hvordan den dårlige rådhus og departementslufta etter hvert forsvinner fra dine skakkpustede lunger? Du blir normal igjen, får et friskere og friere syn på livet.

Vekk fra skjemahaugen og kontrollen, dysterheten og gummisålene i korridorene.

Savner du fru Lavas sylskarpe blikk, giftige tunge og harkende hals når hun stikker hodet ut gjennom døra for å se hvem som kommer opp trappa fem minutter over midnatt?

Har du vondt av å unnvære den drammen dine venner alltid skal spandere på deg om du nå er på vei hjem fra kontoret eller skal til byen i viktige og hastende foretninger?

Man savner ingenting

I stedet for steinkolossene på Sinsen har du gråhvite svaberg, deilig varm stein som kiler deg under fotsålene.

Ikke tale om å bruke furunålolje i badet. Salt, blågrønn sjø og duften av furu er mer ekte!

Hva skal du med ballettpikene på Chat Noir? Lite på seg? Vakre?

Bruk øynene her nede, du. Da ser du at pikene har mindre på seg og er vakrere enn en hvilkensomhelst ballett. Monte Carlo-balletten iberegnet!

Du kan være glad for at danseorkestrene på Regnbuen, Cecil og andre steder holder seg der de er, men når du etter feriens slutt kommer tilbake dit, savner du den merkelige stemning et skarve trekkspill og en sprukken gitar kan sette deg i. Det er Sørlandet som er skyld i at du ikke finner noen stas i å lytte til saksofoner til flere tusen kroner stykket.

Det er likeledes Sørlandets skyld at du finner det helt malplassert at refengsangeren gnåler på engelske slagere.

For du har så mye Sørland i deg at utenlandsk tekst blir overflødig. Vi har jo Krag og Scott. Det er jo helt sant alt de skriver om sjarmen ved skjærgården og Sørlandet.

Denne lovprisningen av Sørlandssommeren fant vi i Agderposten i 1947.

Mye er forandret og verden er litt mye mindre. Men vi håper at litt av denne beskrivelsen av sørlandssommeren fremdeles sitter igjen, både hos turistene og de fastboende.

Det var ikke alltid like greit å være fastboende på Sørlandet sommerstid. Her forteller en fastboende om hvordan han opplevde den korte, lyse sørlandssommeren:

Det var kaldt i vinter. Så kaldt at jeg måtte kle på meg før jeg krøp til køys, og så hadde jeg sjauen med å kle av meg om morgenen! Nokså bakvendt.

Men etterhvert ble det varmere.

Ikke på grunn av at kulda ga seg, men jeg begynte plutselig å få så mange brev fra familie, venner og bekjente. Alle ville de til det deilige Sørland når det bare ble ferie og varme. Om jeg hadde plass til dem. Bare for en uke eller to!

En skulle ha ferie i juni, en annen i juli og en hel masse trodde de fikk ferien i august!

Det var forsåvidt ikke så nøye med sengeplassen. Det er så greit som sommeren. Man kan jo nesten ligge ute, men i tilfelle regn, vet dere!!

Er det rart jeg ble varm i vinterkulden?

Både min kone og jeg har et godt og varmt hjerte, men vi syntes det ble vel mye familie og venner på sommerbesøk, og håpet og trodde våre forbindelser ville reise til andre steder enn nettopp til Sørlandet.

Det finnes vel i herrens navn andre vakre steder i dette vidstrakte land enn nettopp vår landsdel!

Som sagt vi håpet og trodde, men det nytter visst ikke for en sørlending å håpe eller tro, for i juni kom de første sommergjester. Fire stykker, to voksne og to barn. Det ene barnet overtok straks kommandoen i min husnemndrekvirerte leilighet og satte opp ned på alt.

Etter en og en halv ukes ferie ble vi atter alene med oppskrapte møbler. (Jeg savnet en sølvskje også forresten, men den fant vi igjen i hønsegården).

Sånn har vi hatt det gående i hele sommer med besøk fra alle kanter av landet. Dessuten ble vi overrasket av et par svenske venner som begge lovet å komme igjen til neste år. Velkommen skal dere være. Dette er alvorlig ment fra vår side. Vi liker å vise svenskene noe vi er stolte av, og vi er virkelig stolt av Sørlandet.

Jeg pratet med fem andre som var i samme klasse som oss. Et par av dem hadde planlagt en feriereise, men den ble det visst ikke noe av for de ventet familien på besøk. De fikk heller være verter og benytte sin egen ferie til å varte opp andre som har ferie!

Vi kan med god grunn misunne ikke-sørlendingene. De har det både billig og greit på mange måter. Vi tar imot dem med åpne armer, legger alt til rette for dem slik at deres ferie blir det den er ment som: En hvilestund i sjøfriske omgivelser, solskinnsmettede dager og støy og leven i lange baner til langt på natt!

Av og til kan det være vanskelig å få tak i grønnsaker, melk og andre nødvendige varer, men med litt ekstra arbeid etter at en er kommet hjem fra arbeidet, går det bra!

Om kvelden skal en utover til holmer og skjær, da, ser du, og den lille bensinkvoten går med på et lite grann.

Jeg hadde på forhånd regnet ut hva kvoten skulle brukes til, men alle beregninger slo fullstendig feil etter hvert som huset ble fullt av ferierende.

Men det har da klart seg med bensinen til dags dato, da.

Forøvrig undrer det noen og enhver hvordan kvoten kan strekke til for enkelte båteiere, men en hører så mye rart nå til dags.

Som sagt hadde jeg allerede i vinter en liten anelse om at vi ville få endel vanskelige sommergjestproblemer å løse.

Det er jo så. Det er slett ikke billig å leve i Norge, og det er såvisst ikke billigere på Sørlandet i sommergjestsesongen enn det er ved den franske riviera!

Men her er det altså den forskjell at det blir billig for gjestene og dyrt for vertene, ihvertfall for de verter som skal ha alle slags kjente på besøk.

Dere kjenner dere sikkert igjen, dere som har hatt pårenn i hele sommer. Fra alle kanter av landet dukker det opp elskverdige mennesker som slår seg ned hos dere. De kommer susende på motorsykler og holder naboene våkne til langt på natt. De kommer kjørende i biler som hoster og bær seg så det er en skam å vise at en er i bekjentskapsforhold til slike helvetesmaskiner.

Det hender selvsagt at det kommer en og annen sympatisk kar.

Jeg har virkelig medynk med de stakkars menneskene som må tråkke seg fordervet på en sykkel. Slike mennesker tar jeg og min kone til våre hjerter. De kan trenge en vederkvegende hvile i en god seng.

Stell godt med disse sommergjestene. De kommer sjelden igjen. Å tilbringe en ferietur på sykkel i sommervarmen frister ikke til gjentagelse!

Nok om det. Jeg er lei av å være sørlending. Og jeg er trøtt.

Jeg har også hatt ferie men har aldri jobbet så mye i mitt liv som nettopp i ferien min. Det har vært en nerveanspennelse av verste sort. Jeg har passet småbarna mens gjestene har vært på kino og konsert. Jeg har deltatt i høyonna hos naboen, samt bakt brød for min kone som har vært overlesset med annet arbeid.

Jeg er forresten blitt mye fattigere også. Det skal alltid endel ekstra til når en får besøk. Man vil gjerne kose seg med sine medmennesker, selv om kosingen strekker seg over en hel sommer.

Det er nå engang et vakkert trekk ved oss sørlendinger. Vi er tålmodige og lune, kanskje en smule dumme også, for vi kunne jo reise til familiene på Østlandet, Vestlandet eller Nord-Norge. Så kunne de mange tusen sommergjester leie hele Sørlandet for hele sommeren!

Men kanskje er det oss som begynner å bli innbilske og egoistiske?

Slik forløp sommeren for mange sørlendinger i gamle dager. Slik er det ikke nå, for nå har turistene egne sommerhus, bobiler og båter.

Jo, tidene har virkelig forandret seg - også på turistfronten.

God sørlandssommer!