Agderposten

Meninger

Leder: Hatretorikken blomstrer. Valgdeltakelsen daler. Kan vi gjøre noe med det? NRK har forsøkt

Leder: Hatretorikken blomstrer. Valgdeltakelsen daler. Kan vi gjøre noe med det? NRK har forsøkt

Agderpostens leder 3. september

NRK har i denne valgkampen gjort noen spennende grep i et forsøk på å gjøre tonen i den offentlige debatten litt mindre aggressiv og innholdet i politikken tydeligere, og ikke minst engasjere nye grupper.

Et nytt debattkonsept der deltakerne faktisk må lytte og ikke får avbryte hverandre er introdusert av tidligere programleder i den tradisjonelle «Debatten», Ingunn Solheim. Hun erfarte at de beste debattene ofte fant sted etter at lys og kamera var slått av; da var politikerne mer lyttende, ærlige og åpne. Slik fikk hun ideen til «Einig?», der politikere i grupper med andre politikere og ikke-politikere skal lytte og stille spørsmål, slik de fleste av oss ville ha gjort i en sosial setting.

Fem kontroversielle temaer diskuteres; integrering, likestilling, klima, økonomi og abort, men deltakerne avstår fra retoriske «onelinere» og får ikke henfalle til «politikerspråk» eller endeløse rekker av historiske beskyldninger mot hverandre. Dermed blir det plass for nyanser og resonnementer, og seerne oppdager at ulikhetene er mindre enn de tradisjonelle svart-hvitt debattene ofte gir inntrykk av. Slik har vi fått økt forståelse for standpunkter, bedre grunnlag for å forstå engasjementet, og først og fremst blitt litt klokere.

Les alle Agderpostens ledere her

Ansvarlige politikere skal selvsagt stilles til ansvar for sine løfter og handlinger, og det klarer programleder Fredrik Solvang utmerket i den tradisjonelle partilederutspørringen. Nytt i årets utgave av utspørringene er noen sekvenser med lettere og mer personlige spørsmål. Taktskiftene gir både partiledere og seere anledning til å senke skuldrene, dra på smilebåndet og heller skjerpe oppmerksomheten mot de delene av utspørringen hvor tonen er mer direkte.

Skal folkestyret bestå, må flere engasjere

I en tid hvor det har gått konkurranse i å få høyest temperatur i debatten, hatretorikken blomstrer og valgdeltakelsen daler, er det helt nødvendig å eksperimentere utenfor de tradisjonelle rammene for det offentlige ordskiftet. Det bør være en utfordring både for politikerne og ikke minst oss i mediene. Derfor har vi merket oss NRKs forsøk i denne valgkampen med glede.

Vi har alle et felles ansvar for å hindre at valgdeltakelsen blir særlig lavere enn den var i 2015. Da gjorde bare 60 prosent av de stemmeberettigede sin borgerplikt. I Arendal var deltakelsen så lav som 55 prosent.

Det finnes ikke noe godt alternativ til demokratiet. Skal folkestyret bestå, må flere engasjeres.