Agderposten

Meninger

Debatt: Det handler om elevene. Det er ikke til å misforstå

Debatt: Det handler om elevene. Det er ikke til å misforstå

LESERINNLEGG: Amalie Kollstrand, leder i Agder Unge Høyre og Torunn Ostad, gruppeleder for Høyre i fylkestinget har kommentert mitt leserinnlegg om fritt skolevalg, som sto på trykk i Agderposten 20.08, med overskriften «At fylkets skoler skal kjempe om å tiltrekke seg de flinkeste elevene er ganske drøyt»

Høyre-politikerne skriver i sitt innlegg, «Snakk om å misforstå. Dette handler slett ikke om skolene, men elevene» publisert samme dag:

«Iversen hevder å vite at fritt skolevalg øker forskjellene og raserer det desentraliserte utdanningstilbudet. Hva bygger han påstanden på?»

Jeg har verken påstått eller skrevet at jeg vet dette. Nå har jeg undersøkt skolestrukturen i Sogn og Fjordane og Finnmark, som Kollstrand og Ostad ba meg gjøre. Det er jo flott at disse fylkene har opprettholdt et desentralisert utdanningstilbud. Enn så lenge.

Sogn og Fjordane og nabofylket Hordaland slås sammen til ett fylke og befinner seg i samme situasjon som Aust- og Vest-Agder. En ny videregående skolestruktur skal utformes. Det gjelder også for de to nordligste fylkene.

Men det «skremmebildet» jeg anklages for å tegne har faktisk rot i virkeligheten, og av betydning for den fremtidige skolestrukturen i vårt eget nye sammenslåtte Agder.

Jeg skrev i mitt leserinnlegg at det er grunn til å frykte at skoler i fylkets yttergrenser kan bli skadelidende, ved at de mister studietilbud og elevgrunnlag ved fritt skolevalg. Det er en naturlig konsekvens av at de videregående skolene i de tettest befolkede regionene i Nye Agder (les: i Kristiansand og Arendal/Grimstad – regionen) styrkes og bygges ut.

Men også den nye skolen i Tvedestrand bidrar til sentralisering. Den er bygd så stor at den vil tiltrekke seg elever fra hele østregionen, også Risør og Gjerstad. Skolen må fylle opp klassene. Dette vil skape problemer for Risør vgs. Det er særlig studieforberedende linjer som bli truet, men også andre linjer som medier og kommunikasjon kan bli svekket

« … I Oslo kommer 7 av 10 inn på den skolen de ønsker seg og 9 av 10 inn på det utdanningsprogrammet de ønsker seg», skriver Høyre-politikerne. Dette utsagnet medfører ikke riktighet. Basert på tall innhentet av byråd Inga Marte Thorkildsen er det kun 18 prosent av elevene i Oslo som kan velge videregående skole på øverste hylle

Simon Malkenes, som har jobbet ved Ulsrud vg skole i Oslo, bekrefter det samme. Han sier at det kun er elever med toppkarakterer som kan velge fritt blant de videregående skolene i Oslo.

Det er «kunnskapsløst» av Høyre å foreslå fritt skolevalg mens et ekspertutvalg sitter og jobber fram helt ny kunnskap om ulike inntaksmodeller (basert bl.a. på erfaringer fra Oslo-skolen)

Det Høyre vil med fritt skolevalg er egentlig å lovfeste karakterbasert opptak. Det vil si at det er kun karakterer som styrer hvor du kan komme inn. Det innebærer at svært mange elever egentlig ikke kan velge.

Erfaringene fra Oslo er at skoler som opplever lave søkertall (les: mister popularitet) også mister betraktelig økonomiske midler, da midlene følger eleven.

Elevtallet kan endre seg fra år til år. Store skoler tåler dette mye bedre enn små skoler, som f.eks. Risør vgs. Mister en liten skole noe av elevgrunnlaget så får det store ringvirkninger. I verste fall; full nedleggelse.

Vidar Iversen, lærer og listekandidat for Risør Rødt