Agderposten

Meninger

Debatt: Bare det å snakke høyt om korrupsjon som et problem, kan være uakseptabelt

Debatt: Bare det å snakke høyt om korrupsjon som et problem, kan være uakseptabelt

LESERINNLEGG: Det har vært mye snakk om tillit under Arendalsuka. Norge ligger på topp i scoringer som gjelder spørsmål om vi har tillit til våre myndigheter og hverandre.

Det vil si at befolkningen i stor grad har tillit til hverandre. De har også tillit til lokalbanken, butikkene de handler varer hos og til det offentlige. Vår velstandsutvikling forklares gjerne med tillit som den viktigste hovedfaktoren som har brakt oss dit vi er i dag.

Tillit er altså en viktigere faktor enn oljen. Tilliten til at NBIM (oljefondet) klarer å forvalte verdiene fra oljeutvinning er svært stor i den norske befolkningen.

Få er redd for at vi skal tape eller miste oljeformuen på veien fordi vi har såpass stor tillit til de som forvalter oljeformuen og til politikernes bruk av handlingsregelen om bruk av oljepenger for å dekke budsjettunderskudd i statens finansiering av velferdsstaten.

Tillit er grunnlaget for den usynlige samfunnskontrakten borgerne imellom og mellom borgerne og det offentlige. Folk flest betaler skatt og avgifter fordi alle andre gjør det.

Derfor virker også skatten rettferdig for folk flest ifølge studier som er gjort ved NHH i Bergen. Opplevelsen av rettferdighet gjør det vanskeligere for enkeltpersoner å tre ut av rekken av gode samfunnsborgere ved å snyte på skatten eller snike til seg fordeler fra velferdsstaten. Fordeler de selv vet at de ikke har krav på. Det usynlige limet denne samfunnskontrakten representerer, utgjør selve oljen i velferdsmodellen og er fundamentet for vekst og velstand. I et samfunn der innbyggerne tror at alle andre jukser derimot, vil sannsynligvis skape et samfunn av juksemakere.

Få situasjoner skaper større irritasjon, frustrasjon, sinne eller konflikter som følelsen av urettferdighet. Det kan være utroskap og svik fra partneren, venner som svikter deg eller baksnakker deg.

Opplevelsen av juks eller urettferdig fordeling av goder. Det kan også være opplevelsen av urettferdighet fra kommunens side, der naboen får tillatelse til et tiltak du selv er nektet. Eller det kan gjelde rekruttering eller ansettelse i en jobb der ansettelsen skjedde som følge av personlig vennskap, slektskap eller fordi den som foretok ansettelsen selv oppnådde skjulte, private fordeler.

De fleste barn har en sterk opplevelse av rettferdighet. Lørdagsgodteri som skal fordeles pinlig likt eller opplevelsen av urettferdighet når søsken får noe eller gis større oppmerksomhet enn deg selv.

De fleste av oss vil ha store problemer med å respektere juksemakere eller personer som snyter på skatten eller lurer til seg penger eller goder fra Nav som de ikke har krav på. Mange vil også ha store problemer med ledere eller kollegaer som manipulerer informasjon, lyver, jukser eller beskytter seg selv mot kritikk ved å gi uskyldige skylden for noe som gikk galt. Slik oppførsel eller mistanke om det, kan ødelegge en arbeidsplass.

I løpet av april 2019 ble det gjennomført en kommuneundersøkelse av InFact AS i Aust-Agder, referert i Agderposten 14. august, der personer ble spurt om de tror det finnes korrupsjon i deres kommune. Andel av de spurte som svarte ja på spørsmålet var rett over 50 %.

Undersøkelsen sier ingen ting om hvordan innbyggerne tror korrupsjon skjer eller om den skjer mellom private, i det offentlige eller mellom private og det offentlige. Men det kan bare spekuleres i saker som kan gi grobunn for slike mistanker. Ulovlig bygging i strandsonen eller naboer som får godkjent tiltak på egen eiendom som du selv nektes, kan gi slike mistanker.

Hemmelighold og nektelse av innsyn i saker i det offentlige kan være et annet eksempel. Antakelser om personer som rekrutteres med bakgrunn i personlig vennskap eller fordeler som oppnås fordi man kjenner de rette personene, er også eksempel på noe som kan gi grobunn for mistanker om urettferdighet, juks eller til og med korrupsjon. Oppfatninger om korrupsjon kan også skyldes saker der noen mistenker at ansatte i det offentlige for å beskytte eller tildele goder til egne venner, slekt eller noen de senere kan oppnå en personlig fordel fra.

Men, er det egentlig noen grunn til uro når politiets tall viser at korrupsjon er nesten ikke-eksisterende? Kan vi ikke bare tro at alle er snille, rettferdige og gjør sitt beste som lojale samfunnsborgere som etterlever sin del av samfunnskontrakten?

Har vi det ikke best da?

Vil det ikke være bra for opplevelsen av den tilliten som vi alle er så avhengig av for å opprettholde eller utvikle potensial i vår velferdsstat?

Jeg tror mange av oss liker å tenke slik. Vi vil at samfunnet skal være slik og har alle en interesse av at det er sannheten.

Bjørketrær har en tendens til å råtne innenfra. Barken ser like fin ut selv om råten har fått skikkelig takk i tre-kjernen slik at det er håpløst å redde treet før det er for sent. Den metaforen kan minne oss om at et fint og velfungerende ytre, nødvendigvis ikke er sant.

Dersom et tilstrekkelig antall personer ikke tror det de ser eller hører, men har helt andre opplevelser av hva som er sant, kan det være fare på ferde. Meningsmålinger der ca. 50 % prosent av de spurte tror det forekommer korrupsjon, kan være et eksempel på en offentlig sannhet som ikke stemmer med virkeligheten.

Det er få som ønsker å erkjenne det, dersom sannheten er at vi har utfordringer med korrupsjon i vår velferdsstat. De som sannsynligvis har aller minst ønske om å erkjenne slike utfordringer er kommunens egen administrative ledelse som hver dag gjør hva de kan for å utføre de kommunale oppgavene til det beste for kommunens innbyggere. Bare det å snakke høyt om korrupsjon som et problem kan være uakseptabelt blant mange kommunale ledere og politikere.

To saker kan dessverre begrunne en hypotese om at korrupsjon i kommuner kan være mer alvorlig enn vi tenker på i hverdagen. Under granskingen av korrupsjonssaken som gjaldt vannverket og renseanlegget på Nedre-Romerike for mer enn 10 år siden, ble det knapt nok funnet en eneste leverandøravtale uten mistanke om returprovisjon (kick back) eller korrupsjon. I saken som gjaldt eiendomsavdelingen i Bærum kommune, måtte politiet til slutt sette strek og erkjenne at de aldri ville makte å etterforskere alle lovbruddene som var gjort av det organiserte miljøet over mange år eller klare å identifisere alle de som var involvert.

Spørreundersøkelser som viser at halvparten mener det forekommer korrupsjon, kan representere en utfordring i tillitsforholdet mellom innbyggerne og kommunen. Problemet kan sannsynligvis øke dersom det ikke gjennomføres tiltak som bidrar til å opprettholde tillit hos befolkningen til at dette ikke er den reelle situasjonen.

At politiet tar slike saker på alvor, prioriterer anmeldelser og tips, og har kompetanse og ressurser til å kunne avdekke korrupsjon, er selvsagt en forutsetning for å opprettholde tillit. Mistanke om at politiet ikke bry seg, ikke har kompetanse eller ressurser, kan i motsatt fall bare øke frustrasjonen og erkjennelsen av at problemet eksisterer. Det kan også føre til at rykter og inntrykk av at problemet er større enn hva det faktisk er. Derfor setter slike mistanker som undersøkelsen viser, politiet og rettsstaten på en prøve i lokalsamfunnet.

Åpenhet og innsyn i avgjørelser som blir fattet i kommunen er like viktig. Det krever også kommuneansatte som viser åpenhet innenfor lovbestemte rammer og kommunepolitikere som er klar over problemet og gjør hva de kan for å sikre gode beslutningsprosesser som er troverdige, åpne og etterprøvbare. Nedkjemping av mistanken om korrupsjon med taushet og fortielse kan ha motsatt effekt.

Erling Grimstad