Agderposten

Meninger

Leder: Politiet på full fart inn i en dyp tillitskrise

Leder: Politiet på full fart inn i en dyp tillitskrise

Agderpostens leder 16. august.

Nærpolitireformen har ført til at politiet er blitt fjernere for folk flest, og at innsatsen mot hverdagskriminalitet er blitt dårligere. Det er ikke Agderpostens påstand. Det viser resultater av undersøkelser blant publikum, og det er også det inntrykket politifolk selv formidler. I går offentliggjorde Agderposten en foruroligende meningsmåling som viser at under halvparten (47,6 %) av befolkningen lokalt, tror politiet vil prioritere dem hvis de får behov for politiets hjelp.

Dette er alarmerende. Og det er også alarmerende at kritikken tiltar i styrke, og at tilliten til å få hjelp fra politiet synker over tid i en periode da man skulle forvente at politireformen «går seg til» – og svakhetene etter hvert skulle lukes ut.

Politireformen ble vedtatt av Stortinget i 2015, og satt ut i livet fra 1. januar 2016. Reformen var et resultat av arbeid nedsatt av Stoltenberg-regjeringen i 2012, og reformen ble støttet også av Ap, KrF og Venstre da Solberg-regjeringen fremmet forslaget.

Les alle Agderpostens ledere her

Reformen har som hovedmål å effektivisere norsk politi, styrke kultur og ledelse, samt stille krav til responstid. Det var partiene bak som ga den tilnavnet «Nærpolitireformen» – men som kritiker raskt ga tilnavnet «fjernpolitireformen». At Arbeiderpartiet nå har bestemt seg for å trekke partiets støtte til reformen, er betegnende for den negative utviklingen.

En forskningsrapport offentliggjort tidligere i år viste at hele åtte av ti politiansatte som ble intervjuet, mente reformen ikke har gitt den norske befolkningen et bedre polititilbud. I onsdagens politi-debatt under Arendalsuka fortalte en rekke politifolk åpenhjertig om sin økende frustrasjon: – Til tross for flere ansatte, er færre politifolk ute. «Nærpolitireformen fungerer ikke. Hverdagskriminaliteten blir nedprioritert. Det er frustrasjon blant de ansatte (..) Politiet er mer distansert fra befolkningen», lyder kritikken fra Politiets Fellesforbund.

I Agder politidistrikt er antall lensmannskontorer redusert fra 27 til 15 som ledd i reformen. Lensmannskontorene i Birkenes, Bygland, Froland, Vegårshei og Gjerstad er lagt ned. Siden 2016 har Arendal mistet seks politistillinger. Kristiansand har samtidig hatt en økning på 68.

Under politidebatten i Arendal viste både justisminister, politidirektør og Agders politimester til at reformen har ført til økt innsats i saker om vold mot barn og nettkriminalitet. De ber om mer tid, og viser til at det tar tid å få en reform på skinner.

Men Agderpostens ferske meningsmåling viser at tiden er i ferd med å renne ut. Politiet er på full fart inn i en dyp tillitskrise, mens frustrasjonen øker hos politiets egne ansatte. Da blir ikke riktig svar å avvente mer og håpe at ting retter seg etter hvert. Stadig mindre innsats mot hverdagskriminalitet som rammer vanlige folk er ikke akseptabelt. Det er ikke akseptabelt at én av fem domfelte får redusert straff fordi politiet har somlet, slik Agderpostens gjennomgang tidligere i år viste. Og; det er heller ikke akseptabelt at det er blitt mye vanskeligere å melde et lovbrudd ved personlig fremmøte på Arendals splitter nye - men dessverre litt avsidesliggende - politistasjon på Stoa.

Den negative utviklingen krever handling, og det bør skje raskt. Men vi er i sterk tvil om flere politistillinger er det beste svaret. Mye tyder på at det trengs et kritisk blikk på politiets interne organisering – og prioritering.