annonse

Må møte nye ønsker og behov: Flere velger å droppe begravelsen

VELGER UTRADISJONELT
VELGER UTRADISJONELT: Gravferdsskikkene er i endring, og klarer dagens gravplassforvaltning å møte de mange ulike behovene. Stadig flere ønsker kun å sette ned urnen eller kisten ved gravsted, uten noe seremoni. (Foto: NTB scanpix)
VELGER UTRADISJONELT
VELGER UTRADISJONELT: May Wenche Himle merker at det er stort mangfold av ønsker og behov ved gravferder. (Foto: Torunn N. Tinghaug)
NESTEN ENIGE
NESTEN ENIGE: Terje Eikin, Sørlandskirken, Marianne Løge, HEF, Anne Hansen Vartdal, Fellesrådet og rådmann Harald Danielsen. (Foto: Tore Ellingsen)
KJØRTE DEBATT
KJØRTE DEBATT: Debattleder og kommunikasjonssjef Trygve W. Jordheim, fra KA, Terje Eikin, Anne Sender, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Marianne Løge, HEF. (Foto: Tore Ellingsen)
PRESENTERTE RAPPORT
PRESENTERTE RAPPORT: Øystein Dahle i KA Arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter presenterte hovedfunnene i en rapport om gravferdsforvaltningen. Her i samtale med HEFs Marianne Løge. (Foto: Tore Ellingsen)
Gravplassforvaltning

+ Det er blitt vanligere å ikke holde noen seremoni, men kun ta gravferden ved graven.

Tore Ellingsen

Det forteller May Wenche Himle som driver Himle Begravelsesbyrå i Grimstad.

– Noen vil bare at kisten eller urnen settes ned ved gravstedet uten noen seremoni. Det kan være flere grunner til det. Storfamilien bor spredt, ikke alle har nære pårørende, og det kan være uenighet i familien hvordan gravferden skal være. Det er også slik at en del steder ikke har egnede lokaler for en begravelse, dersom en ikke ønsker å benytte den lokale kirken, forteller Himle.

For ønsker og behov i gravferder, er i rask endring.

Klarer dagens kirkelige gravferdsforvaltning å ivareta alle på god måte. Det var tema da KA, arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter innbød til debatt. Bakgrunnen er at det i regjeringens forslag til ny trossamfunnslov, legges opp til at Den norske kirke fortsatt skal ha ansvaret for gravplassforvaltningen.

Ute i kommunene er det Fellesrådene som har dette ansvaret.

– Mangfoldet tas vare på

Det fungerer godt, mener May Wenche Himle.

– Jeg synes det store mangfoldet vi har i samfunnet nå, også i forhold til gravferder, blir tatt vel vare på av den gravferdsforvaltningen vi har. Jeg tror ikke det er mange som tenker over at det er kirken som står bak, sier Himle.

Hun forteller at også hennes bransje ønsker å møte den økende tendensen til mer personlige gravferder, enten det foregår i en kirkelig, humanistisk eller nøytral ramme.

– Det er greit for de pårørende om avdøde har gitt noen ønsker på forhånd, så har de noe å holde seg til, sier May Wenche Himle, som legger til det viktighet for dem i bransjen er å lytte til pårørende og gi råd om det er ønskelig.

Det store flertallet av dem som har sendt inn høringssvar, støtter forslaget om videreføre dagens ordning.

– Har aldri fått klager

Slik som rådmann Harald Danielsen sa det i debatten:

– Jeg har vårt rådmann i to kommuner, og har aldri fått en klage på gravplassforvaltningen. Vi pleier ellers å få høre det om noen er misfornøyde.

Også varaordfører og pinsevenn Terje Eikin (KrF) synes det fungerer bra, også for trossamfunn utenfor Dnk.

– Vi har et forvalteransvar og skal ivareta alles behov. Det tror jeg vi har god forståelse for, sa leder for Arendal fellesråd Anne Hansen Vartdal.

Blant dem som har uttalt seg kritisk til den nye gravferdsloven, er Human-Etisk Forbund (HEF). Organisasjonsrådgiver i HEF Agder, Marianne Løge, hadde også bare gode ord å si om det arbeidet som gjøres av dyktige gravplassansatte. Men prinsipielt mener HEF at dette bør være et kommunalt ansvar.

– Vi lever i et sekularisert samfunn og kommunen kan helt sikkert klare dette like godt, mente hun.

Livssynsåpne seremonirom

Men like viktig er det også at det kommer på plass livssynsåpne seremonirom, som det er mangel på. Løge mente at dette kunne ses i sammenheng med gravplassforvaltningen, om den ble kommunal.

Som kjent ble det en løsning i Arendal, men var en langdryg prosess.

Også Anne Sender fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, og som tilhører det mosaiske trossamfunn, ønsker en kommunal overtakelse.

– Vi har to egne gravsteder i Oslo, men vi ser også at ved utbygging av gravsteder at det ikke tas hensyn til mangfold ved utsmykking og symbolbruk, sa hun.

– Dagens ordning bør løses opp, men det er mye juss og eiendomsforhold som må avklares først, sa Anne Sender.

Får god attest i rapport

n ny rapport om gravferdsforvaltningen gir god attest til Fellesrådene for den måten de driver gravplassene på.

– Rapporten tegner et bilde av en sektor med god utviklingstakt, med vilje til å tilpasse seg nye behov og med høy bevissthet om at tjenesten som leveres er for hele befolkningen. Tallene tyder på at kirkelige fellesråd over hele landet hver dag anstrenger seg for å oppfylle storsamfunnets forventninger til gravplassforvaltningen, sier avdelingsdirektør Øystein Dahle i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, som også deltok på debattmøtet, til ka.no.

I fjor kontaktet KA alle landets gravplassforvaltere med en rekke spørsmål. I 417 av de 422 kommunene er det kirkelig fellesråd som har denne oppgaven.

Et funn som illustrerer godt hvordan gravplassforvalterne offensivt tilpasser driften til befolkningens behov, er økningen i antall muslimske gravfelt. Slike finnes nå i nesten halvparten av alle kommunene, mot bare 14,3 prosent for ni år siden.

Tar oppdrag på alvor

I tillegg er andelen større desto flere innbyggere kommunen har. Alle de ti største kommunene, med til sammen mer enn en tredel av landets befolkning, tilbyr gravlegging tilrettelagt for muslimer. Blant kommuner med mellom 10.000 og 20.000 innbyggere er andelen 69,7 prosent, mens den er 82,8 prosent blant kommuner med mellom 20.000 og 50.000 innbyggere.

Mange av de kommunene som ikke har egne gravfelt for muslimer, har en formell samarbeidsavtale med en nabokommune som har det.

– Dette dokumenterer at Den norske kirke tar oppdraget som leverandør av en viktig fellestjeneste på dypeste alvor, sier Øystein Dahle i KA.

Forrige gang Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) inkluderte Den norske kirke i målingen av befolkningens tilfredshet med offentlige tjenester, var i 2015. Kirken kom godt ut på alle parametere, også på dem det er naturlig å se i sammenheng med oppgaven som gravplassforvalter.

toel@agderposten.no