annonse

Les hvorfor han kaller seg snyltefaen

SNYLTEFAEN
SNYLTEFAEN: Mathias Rygh blir ikke lei seg hvis folk på Arendalsuka gjenkjenner ham som snyltefaen. (Foto: ARNE INGMAR EGGEN)

+ Dette er mannen som ikke har noe imot at folk kaller ham snyltefaen.

Arne Ingmar Eggen

Kjært barn har mange navn, heter det.

For Mathias Rygh strekker dette seg lenger enn for de aller, aller fleste.

– Jeg er en skikkelig snyltefaen, sier han i en film Aftenposten for to år siden lagde på ham.

– Bare folk husker budskapet i filmen, er det helt greit for meg, smiler 31-åringen.

Organdonasjon

Budskapet i filmen er da også noe folk bør merke seg.

Det mener i hvert fall daglig leder i Stiftelsen Organdonasjon, Hege Lundin Kuhle.

Hun vil at folk skal tenke igjennom om de er villig til å gi organer hvis det skulle oppstå en situasjon der de selv ikke trenger dem.

I dag sier åtti prosent av befolkningen av ja til organdinasjon. Kun fire prosent av de spurte sier blankt nei. Resten er i «vet-ikke-gruppen»

Når et menneske må holdes kunstig i live – og nære familiemedlemmer blir spurt om de på vegne av avdøde vil donere organer, svarer ifølge Hege Lundin Kuhle 23 prosent nei.

– Jeg tror ikke de gjør dette av vond vilje. Jeg tror de sier nei fordi ingen hadde snakket om hva de ville gjøre hvis en slik situasjon skulle oppsto, mener Hege Lundin Kuhle.

Snyltefaen

I filmen «Jeg er en skikkelig snyltefaen» – som torsdag ble vist på kinoen i Arendal, møter vi den da 29 år gamle Mathias Rygh.

Han trengte nyrer og var i ferd med å bli en av 450 nordmenn som står på venteliste for nytt liv.

Fordi han har en meget spesiell blodtype – som gjør at organet han fikk ikke kunne gis til noen andre, beskriver han selg i filmen som en skikkelig snyltefaen.

– Jeg slapp forbi alt som heter køer og kunne derfor kjøres rett inn på operasjonsbordet – foran alle andre, smiler han.

Siden har navnet snyltafaen bare hengt ved ham.

Ingen begrensninger

– Jeg stilte opp i filmen fordi jeg ønsker at flere skal ta et bevisst valg til om de vil donere organer. Og snakke om det med sine nærmeste, sier Mathias Rygh.

«Det er helt sykt at det skal begraves helt fine organer», sier han da også i filmen som i går ble vist på Arendalsuka nest siste dag. Foran en fullsatt sal på Saga kino.

– Det er ingen begrensninger på hvem som kan donere organer. Skulle den situasjonen oppstå, er det legene i hvert enkelt tilfelle som avgjør om organene kan brukes eller ikke, understreker Hege Lundin Kuhle i Stiftelsen Organdonasjon.

aie@agderposten.no