annonse

Ny bredside mot Barbu-utbygging: - Noen av byggene der er umenneskelige

OPP TIL DEBATT
OPP TIL DEBATT: Stedsaktivist Audun Engh tar Barbu-utbyggingen opp til debatt under Arendalsuka, og han er ikke nådig i sin dom. Han tror det vil komme en motreaksjon for mer menneskelig miljø. (Foto: Elisabeth Grosvold)
GRANDGÅRDEN
GRANDGÅRDEN: – Her har utbyggerne klart å videre føre noe fra den gamle bebyggelsen, mener Audun Engh. (Foto: Elisabeth Grosvold)
UMENNESKELIG MILJØ
UMENNESKELIG MILJØ: Audun Engh trekke særlig frem næringsbyggene som blant annet MacGregor-bygget som han mener er lite heldige. (Foto: Elisabeth Grosvold)
LYNGØRPORTEN
LYNGØRPORTEN: Dette er eksempel på en arkitektur som tar opp i seg historiske elementer og samspiller med omgivelsene, mener Engh. (Foto: Tore Ellingsen)

+ – Næringsbyggene har gitt Barbu-området et umenneskelig miljø.

Tore Ellingsen

Det har stått mange slag og vært høye meninger om utbyggingen langs Tollbodkaia og Barbubukt.

Senest tidligere denne uka da fargedesigner Dagny Thurmann-Moe mente Barbu kunne ligget hvor som helst, med sine grå fasader.

Etter fargedebatt følger arkitekturdebatt, også det som en del av Arendalsuka, hvor Audun Engh, jurist med sterkt engasjement for bymiljø og stedsutvikling er sentral.

Han er styremedlem i INTBAU, International Network for Traditional Building, Architecture and Urbanism og engasjert i Facebook-gruppa Arkitekturopprøret Norge.

Ifølge gruppa skal det være en felles plattform for alle som er kritiske til rådende byutvikling, stedsutvikling og arkitekturutvikling i Norge.

Og det har Engh vært i mange år, og nå dreier det seg om Barbu.

– Mye mer samspill

– I dette området burde det vært et mye mer glidende overgang mellom den gamle og nye bebyggelsen. Ja, byene må utvikle seg, men det må bygges slik at det blir et samspill mellom gammel og ny bebyggelse, sier Engh, som viser til at Arendal har mange tre-etasjers trehus.

– Det hadde vært mulig å spille videre på det. Og byggene i Barbu kunne vært på fire-fem etasjer. Men bygningsmassen kunne med fordel ha vært lavere og spredd mer utover, mener Engh som særlig grøsser over næringsbyggene.

– De har gitt et umenneskelig miljø der hvor en delvis kjører under byggene. Det er mye ørken og store flater, mener Engh.

Reagerer på støyskjerm

Han reagerer også på at boligområdet må legges bak en skjemmende støyskjerm.

– At det går en vei gjennom området som skilles med støyskjerm, er spesielt. I en by skal det være gater, og den gaten burde hatt farsgrense 30 kilometer i timen og vært omkranset av småhus, mener Engh.

– Men Kystveien er fylkets mest trafikkerte vei?

– Med lavere fart kan bilene ligge tettere og det blir plass til flere, forsikrer han.

Nå som Barbu ligger der. mener han en nå må ta lærdom av de feilgrepene som er gjort, der og andre steder.

Kommunene må ta styringen

– Nå må kommunene selv ta styringen over reguleringsplanene. Det holder ikke å flikke på planene som er utarbeidet på utbyggernes premisser. Politikerne reduserer kanskje med en etasje og tenker at de har tatt et godt grep. Men det holder ikke, slår stedsaktivisten fast.

– Innbyggerne må involveres

Han godtar ikke påstanden om at han og hans likesinnede ikke vil ha utvikling og fornyelse. Selv om de er kritiske til modernismen, mener han at byenes behov for fortetting, kan løses innenfor menneskelige rammer.

– Folk er åpne for endringer, men de må involveres. De godtar nye utbygginger, men de må få være med å legge premissene. Min er erfaring er at der kommunale myndigheter og utbyggere lytter til befolkningen, får en gode løsninger, sier Engh.

Han mener det er fullt mulig å lage små nærsenter med menneskelige volumer og hvor det kan hentes inspirasjon fra Arendals gamle sentrum med de nær kvadratiske gatene og bebyggelsen rundt Pollen.

Grandgården er ikke så gal

Og han kan gjerne også trekke frem nye Grandgården, som et ganske godt eksempel på vellykket fornyelse.

– Her har utbygger klart å viderebringe noe av uttrykket til de gamle bygningene i området, selv om det kunne vært gjort tydeligere og mer omfattende, så er ikke dette så galt, mener Audun Engh.

– Mye å lære av Barbu

Byarkitekt Mike Fuller-Gee mener Audun Engh har mange poeng, og er enig i at det er mye å lære av feilene fra Barbu-utbyggingen.

– Engh har noen viktige poeng. Det er noen grunnleggende elementer vi burde fått på plass Barbu, som vi vet er viktige for å skape en levende by, sier han.

Opprinnelig var planen å få publikumsrettede aktiviteter på bakkeplanet i bygningene.

– Det kunne vært et bredt spekter av virksomheter som treningsstudio, arkitektkontor, Husbanken, for å nevne noe. Nå har jo mye av dette kommet dit, men høyere opp i etasjene. Vi ønsket næring på bakkeplan i alle byggene, og boliger i etasjene over, forteller Arendals byarkitekt.

En lavere bebyggelse – småhus var også i planene, men ble ikke videreført av politikere og utbyggere.

Skulle hatt barnehage

Fuller-Gee hadde også ønsket at det hadde vært mulig å få boliger for en mer blandet alderssammensetning.

– Vi har fortsatt en del igjen før vi har god nok dekning med lekeplasser blant annet, selv om vi har fått Torvet og en Barbu park som er mye benyttet. Men det vi også skulle hatt i Barbu, var en barnehage. Den kunne ha ligget i en av blokkene, eller i næringsbygene, men vi landet på et eget barnehagebygg, og jobbet for det, forteller han.

Han sier at barnehage i bomiljøet gir mange kvaliteter og er en stor fordel for å få yngre beboere. En viktig funksjon for et barnehagebygg, er at det på ettermiddag- og kveldstid kan være grendehus for beboerne.

– Vi trenger grendehus i sentrum også, sier han, og fortsetter:

– Vi har gjemt bort både barnehagene og skolene våre som vi har bygget de siste årene. De nyeste skolene, Stuenes og Roligheden, ligger slik at ingen ser dem. De ligger ute av syne, inne i skogen.

Større innflytelse

Han deler også Enghs tanker om større medbestemmelse fra innbyggerne.

Han forteller at det ble holdt folkemøter med god deltakelse i Barbu-prosessen, og han er enig i at det offentlige må involvere seg sterkere og legge klarere føringer for materialvalg, farger og utforminger.

– Vi må være selvkritiske. Vi må se på det vi har gjort og gjøre våre erfaringer for at kommende prosjekter får enda flere av de verdiene vi ønsker i våre boområder, mener Mike Fuller-Gee.

Viste tilpasninger

Arkitekt Jan Erik Stokkebokjær i Tvedestrand, blir av Audun Engh holdt frem som en av de fremste eksponentene for å holde sørlandsarkitekturen som en levende tradisjon.

– Stokkebokjær har i ca. 40 år og med Tvedestrand som base tegnet nybygg som er godt tilpasset den eldre trebebyggelsen som preger både byer og tettsteder på Sørlandet. Mange av oppdragene har vært i områder hvor det stilles særlige krav til tilpassing til stedlig gammel bebyggelse, sier Engh.

På møtet under Arendalsuka, fortalte arkitekten om prosjektene, ikke minst Lyngørporten, som han er særlig kjent for.

Han fikk mye kritikk da han videreførte elementer fra de gamle sørlandshusene, men har også fått mye anerkjennelse.

– Skal vi bevare Tvedestrand og de andre tettstedene, kan vi ikke sette opp modernistiske bygg i størst mulig kontrast, men spille på lag med det som har stått der og den tradisjonen det representerer, mener arkitekten.

Viste bilder av groteske byer Frank Beck som har en master i folkehelsevitenskap, arbeider blant annet med støy som et problem i byutvikling.

På møtet med tittelen «Byutvikling på stedets og befolkningens premisser» tok han opp hvordan støy fra blant annet gjennomfartsveier kan redusere bokvaliteten. Et eksempel er Barbu, der en antiurban hovedvei er anlagt gjennom bydelen, med stygge støyskjermer i betong. Alternativet kunne vært en bygate med lav hastighet og dermed mindre støy, ifølge Beck.

Han viste bilder også av grotesk byutvikling i Asia. Bildene var tatt av professor Philippe Rekacewicz, tidligere journalist i Le Monde Diplomatique. Ikke minst kinesiske utbyggere etablerer nå nye millionbyer i umenneskelige dimensjoner. Det ryktes at kinesiske investorer er på vei inn i norsk eiendomsbransje. Hvis det stemmer er det fare for at de tar med seg skyskraperne og gigantomanien til norske byer. Dette er god grunn til å få på plass bedre lovbestemmelser og styrke lokaldemokratiet, ifølge Beck.

toel@agderposten.no

annonse