Førte mors pølsekiosktradisjon videre
Kiosklegenden Gerda Øias døtre serverte pølser à la mamma da Arendals nye historiebok ble lansert nylig.
Gerda Øias pølsekiosk var et populært stoppested for folk på bytur fra 1954 til hun ga seg i 1982. Driften fortsatte i ti år til i regi av andre. Nå er kiosken lagerbu på Trollnes ved Saltrød.
Kom fra USA
Vidar Aas skriver historien om Gerda og kiosken i Arendal historielags årbok nummer 23 som også i år heter «Sånn var det».
Under lanseringen sto altså hennes døtre, Solveig Urban og Arnhild Øya, og disket opp med pølser. Solveig bor i USA og kom hit for lanseringen.
Gerda Aanonsen fra Roresand giftet seg i 1934 med Olaf Øia fra Vegårshei som hun møtte da hun jobbet som tjenestepike hos skipsmegler Gerhard Smith-Petersen i Grimstad. De fikk tre barn. Sønnen døde bare sju år gammel. Olaf døde i 1952, 45 år gammel, og Gerda måtte stå på egne bein.
2.000 helgepølser
Hun prøvde seg på Torvet med litt eggsalg fra en liten håndkjerre. Hun utvidet vareutvalget med appelsiner og annen frukt og flyttet seg til Kirkebakken der hun sto fra tidlig til sent i all slags vær, mens Arnhild som var tenåring, passet Solveig som var ni år yngre.
I 1954 investerte Gerda i en kiosk med «vinger». Kommunen likte verken plasseringen på Sanden, eller vingene og hun fikk stadig beskjed om å flytte litt på den. Og hun sto på sitt og fikk beholde vingene ...
Med pølser fra slakter Høgeli i Blødekjær og pølsebrød fra baker Pedersen i Vestregate, ble kiosken fort populær. Om sommeren kunne det gå 2.000 pølser på en helg. Når Granerevyen spilte på Saga, bar hun og døtrene pølsegryter dit.
Bakgrunnen for Ap
Der er også mye eldre historie i boken. For eksempel bakgrunnen for stiftelsen av Arbeiderpartiet i 1887.
Partiet ble dannet etter initiativ fra tre lokale arbeiderforeninger, de såkalte samholdsforeningene.
Harald Flodda skriver om foreningene som vokste fram et snaut år tidligere etter nøden og arbeidsløsheten som oppsto etter det økonomiske krakket i Arendal høsten 1886.
Arendals seilskuter drev godt i mange år. Optimismen var stor, og på slutten av 1860-tallet kom flere nye forretningsfolk på banen, mange var sønner i godt etablerte familier.
De ønsket å låne penger for å skaffe kapital slik at de kunne delta i fortjenestemulighetene ute på alle verdens hav. For å få lån, måtte tre personer skrive under som garantister. Mennene skrev under for hverandre og underskriftene ble bundet sammen i en ring av forretningsfolk.
Internasjonal påvirkning
Arendals forretningsliv var veldig avhengig av det internasjonale samfunnet.
Etter krakket på børsen i Wien 1973 etter en gigantisk byggeboom, gikk banker og jernbaner konkurs. Dette spredte seg og rammet flere land. Ringvirkningene var mindre jobb til norske skip. I 1880 ble banken i Arendal slått konkurs. Da falt dominobrikkene i ringen av de unge mennene som hadde signert for hverandre også. I 1884 skal 412 skip ha hørt hjemme i Arendal – med over 5.000 sjøfolk om bord. Mange foreninger ble etablert – og etter hvert kom altså samholdsbevegelsen som førte til stiftelsen av Ap.
Malmbryggen fra 1689
Historier om Malmbryggen og Arendals dampbakeri åpner boken. Rasmus Christensen, toller og senere kjøpmann, anla Malmbryggen i Stranden i 1689.
Dette er gata som nå ligger rett bak Arendal kultur- og rådhus. Her kom man ned til vannkanten – og her ble malm og annet skipet ut. Dampbakeriet lå omtrent der Amfi Arendal ligger nå.
Elisabeth Tallaksen Rafste skriver om Den verdslige søndagsskolen der unge menn fikk undervisning på søndager fordi de var opptatt med jobb i ukedagene. Arendalskrakket som tragedie og romanse, er tittelen på Sveinung Boyes kapittel om lokalhistorie, litteratur og fortelling.
Bjørn Dale holdt på med speiderdugnad på Bjørneo da han fant en planke som ga ham en ledetråd å spinne videre på (se egen sak).
Krigshistorie
Hvorfor står de «1939-1945» på minnestøtten like ved Trefoldighetskirken? Krigen i Norge startet jo våren 1940. Knut Flovik Thoresen tar for seg arendalitters krigshistorie fra september 1939 da tyskerne angrep Polen. Det første arendalsskipet som fikk merke krigen, var DS Solaas som sank utenfor Vest-Agders kyst. Her får vi også liste over alle sjøfolk fra Arendal som mistet livet før 9. april 1940.
Englandsglimt
Turid Hørsdal skriver om oppvekst på Høgedal gård – et innblikk i hverdag og fest.
Kulturminner ved Langsævannet er ført i pennen av Johan Anton Wikander, mens John Ole Askedal tar for seg en innholdsrik russetur til utlandet i 1961.
Morten Smith Dedekam var Arendals første ordfører fra 1837 til han døde i 1861. Mindre kjent er det kanskje at han tok seg et friår i London mellom «videregående» og «resten av livet».
Gunnar Molden har dykket ned i den materien, mens Kjell Knudsen går motsatt vei, rent geografisk sett, og skriver om en reise fra England til Norge vinteren 1863.
Reisen tok intet mindre enn 12 dager, noe han har fått detaljer om i en reiseberetning som den reisende engelskmannen John Thomas Bellov skrev etterpå.
Ski og hage
Christian Pedersen kjenner Lassens hus og hage på Tyholmen godt og har blant annet hatt omvisning der for Arendal historielag. Nå skriver han historien i boka.
Jan Gundersen beretter om Grans skiskole i 1952, mens Olav W. Christensen forteller om hvordan det var å reise i Tromøysund for 140 år siden.
Barbu før og nå er også viet en side, mens det også er med en del gamle klassebilder.
Årets bokkomité har bestått av Hilde L. Austarheim, Karl Ragnar Gjertsen, Asbjørn Ribe, Bjørn Drivdal, Knut Flovik Thoresen og Ellen Ledaal Gjertsen.
irene@agderposten.no