annonse

Sjekker kirkens alder

INNGANGEN
INNGANGEN: Flosta kirke er skriftlig nevnt første gang i 1467. (Foto: Irene Hegge Guttormsen)
KALENDER
KALENDER: Bilde fra Arendalskalenderen i 2004. (Foto: Leif Walle)

+ INNSENDT: Nå er årringene sjekket i håp om å finne ut hvor gammel Flosta kirke er.

Seniorforsker fra Nationalmuseet i København har foretatt dendrokronologisk undersøkelser av de eldste bjelkene i kirken.

– Det er blitt anledning og gitt tillatelse til å foreta dendrokronologisk undersøkelser (årringsdatering) av tømmer i kirken. Prøvestedene er valgt av Hans Olav Aanonsen som var fagmann under sist restaurering, prøvene er gjort av Helge Paulsen og de er sendt til Museet i København.

I regi av Flosta historielag kommer seniorforsker Niels Bonde fra Nationalmuseet i København til Vatnebu kretslokale mandag for å fortelle om dendrokronologi, funn i Agder og resultater fra prøvetakingen i Flosta.

Svartedauden

Flosta kirke er skriftlig nevnt første gang i 1467 (P.A. Munchs arbeider 1849) som Flygstad Kirke i Egdafylke. Det spekuleres også i om det har vært kirke her fra enda eldre tider. Etter svartedauden og pestperioden var nemlig mer enn 70 prosent av alle beboere her døde, og det var vel verken økonomi, eller folk til å bygge en kirke. Det er derfor mulig at kirkens eldste opprinnelse er fra tiden mellom 1300 og 1350, og at det på den tiden var et gårdskapell til Flosta gård.

På innsiden av Flosterøya har vi landsiden med Strengereid – et skibreide for hele distriktet (Austre Moland, Tromøy, Holt, Flosta, Dypvåg, Søndeled, Østre Risøer og Gjerstad) fra gammel tid. Vi vet også at Hartvig Krommedike kjøpte gården Flosta i 1444 av Rolf Thoraldson Kane og deretter nabogården Brårvik. I tillegg fikk han fatt i gårdene Skare og Nes, så da hadde han kontroll på kyststrekningen og innløpet til Neskilen med de bakenforliggende skoger.

Kapell

Kirken oppkomst kan være bygget som et kapell og gravkapell for sjøfolk på grunn av Narestø havn, eller opprinnelig kan ha vært et gårdskapell til Flosta gård.

Narestø, tidligere kalt Nedre Flosta, hørte til gården Flosta og var en ypperlig havn for seilskip, nevnt allerede på 1400-tallet.

Det var ikke uvanlig i tidligere tider med kapell til private eller militære formål, ei heller votiv, eller lovekirker. Man møtte på kirkebakken, lovet Gud, i bønn, eller med gave til kirken dersom man skulle ut på en farefull seilas, eller dersom man var i havsnød. Det var vanlig med forlis langs kysten i den tiden, og da berget man alt som kunne berges. Dette ble enten brukt, eller solgt og pengene gikk til kirken

Reformasjonen

Det opprinnelige kapellet kjenner vi ikke noe til – heller ikke om det var i tre eller stein.

I 1628 er Flosta kirke gammel, brusten og blir vurdert revet.

Hva som egentlig ble gjort er litt uklart, men ved innføringen av reformasjonen ble kapellet i 1632 restaurert. Da ble den betegnet kirke, og hadde en bredde på 5,5 meter og en lengde på 17 meter.

Inskripsjonen på den eldste kirkeklokken er på latin og oversettes: «Tilegnet Laurentius, den heltemodige martyr og kriger, Wilhelm de Wov laget meg i 1506». Inventarliste i Grågåsa 1620 nevner dåpsfatet. Lysestakene vet vi ble gitt til kirken i 1698 av Stian Hansen, som var reder og drev eksport fra Neskilen.

Solgt for krig

I 1700 ble Flosta et sogn, men etter ordre fra Kongen i Danmark ble kirken solgt på offentlig auksjon for å skaffe penger til krigføring. Menigheten kjøpte den til privat eie for 333 Riksdaler i 1724. I 1736 ble det bygget våpenhus med nytt tårn på kirken.

I 1742 finner vi skriftlig hvordan kirken ble finansiert. Det lyder:

I Holts Prestegjeld skal et Capell i forrige Tider have været opprettet hvortil de Seilende i Fare af Skibbrud have givet Løfte at anvende alt hva de af Skibe og Ladning kunde bjerge og bringe i Penge, til at Capells oppbyggelse, som og skal være fullbyrdet. Samme Capell har ved de Søe- Farendes anselige Gaver Tiid efter anden saaledes tiltaget, at der nu er bleven en liten smuk Kirke, kaldt Flosta Kirke.

Dette er bakgrunnen til inskripsjonen på korbjelken, som kom til i 1753, hvor det står:

Af Wrag min Opkomst er

Af Søe-Folk mest opholdet

Naar Søen her og der

Dem Sorrig har forvoldet.

Ble korskirke

I 1747 ble kirken endret fra å være en langkirke til å være en korskirke. Galleri eller kor har det vært i kirken gjennom de forskjellige stadier. Et av disse korene var kalt Ødegårdkoret og ett Bjellandskoret. På det lange koret i vest, var det malt de 12 apostler. Kirken fikk nytt alter i nord, fire innganger og ble innvendig seende ut slik som denne kirken er i dag.

Under pietisme og ombyggingen i 1860-årene ble all dekor overmal med lyseblå maling, altertavlen fra 1600-tallet ble delt opp og hengt på veggene som dekorasjoner og korbjelken med krusifiks fjernet. Flosta kirke hadde to kirkeskip. Det eldste, Andricken, ble gitt til kirken av et skipsmannskap fra snauen Andreycen som var i Narestø i februar i 1711. Det andre skipet, Susan, ble gitt til kirken av Halvor Åsuldsen fra gården Tverdal, men det henger fremdeles på Folkemuseumet på Bygdøy. Dette er et meget vakkert skip, og modellen er adskillig større enn Andrikken.

Ved restaureringen i 1975–77 ble kirken tilbakeført til sin gamle prakt og det meste ble satt tilbake på sine gamle plasser i kirken.

Innsendt av Ingebjørg Gautestad Ytterdal, leder i Flosta historielag