annonse

Dramatiske branner i tett trehusklynge blir bok

BÅTBUENE
BÅTBUENE: Buene ble snart overtent og ilden spredte seg raskt utover Kolbjørnsviktangen. Ni hus ble totalskadd, flere andre delvis ødelagt i brannen en het smeigelørdag i 1963. (Foto: Hisøy historielag)
FØR BRANNEN
FØR BRANNEN: I 1950-årene så Kolbjørnsvik slik ut. De fleste bygningene på Tangen brant ned i 1963, mye av Arendals mek. verksted ble også rammet. (Foto: Birger Dannevig)
1886
1886: Mange av husene på dette bildet fra rundt 1886 brant like etterpå. Etter brannen ble Arendals mek. verksted bygget her. I 1893 ble den første Kolbjørn-ferja bygget der. (Foto: Hisøy historielag)
FRA LAND
FRA LAND: Mange tilskuere satt på Vakttårnheia i Arendal og så på brannen i 1983. (Foto: PD, Agderposten)

+ Da Kolbjørnsvik brant, sto brannmannskaper på landsiden og så ut på flammene uten å kunne hjelpe.

Irene Hegge Guttormsen

Dette kan vi lese om i den 15. og ferskeste bok fra Hisøy historielag, nemlig «Hisøy på tvers – fra Guldsmedengen, Kolbjørnsvik og Sandvigen».

To storbranner

Det har vært to store branner i Kolbjørnsvik på Hisøy. Den første var i 1886.

I boka får man detaljert beskrivelse av hvem som bodde i hvilket hus – og hvilket hus som brant. Akkurat dette lille avsnittet er betegnende for hele boka – den er full av lokale detaljer, navn, årstall – og bilder.

I 1963 begynte det å brenne igjen. «Vinden var sørvestlig med sterke vindkast og en utetemperatur på 24 grader». Via sprøytehuset i Kolbjørnsvik ble brannen varslet til det sivile brannmannskap på øya.

Smeigedag

På dagens siste tur for lokalferja Kolbjørn denne smeigelørdagen da folk skulle nyte freden, kjente skipperen lukt, og han snudde båten for å pumpe vann.

Båtbuene ved vannet var fulle av nye prammer fra Hisøens båtbyggeri. Brannen startet i det lassenske hus på Sletta – og spredte seg fort. Ni hus ble totalskadd, fire-fem andre fikk skader. Over 100 mann deltok i slukningsarbeidet.

Brannvesen måtte snu

Brannvesenet fra Arendal kjørte først til Hisøy, men kom ikke fram grunnet slanger og annet utstyr. De snudde, kom seg ut til rådhuskaia, men kom seg ikke over vannet fordi ferja var i Kolbjørnsvik!

Men til slutt kom de seg over, og vel 100 mann var i aksjon.

Lønningslista

Vi leser at de brukte to motorsprøyter hvorav en stoppet, samt 2.400 meter slanger. Vi leser om hvordan møbler ble flyttet, båter reddet, men også om 20 båter som brant opp og folk som mistet hus og hjem.

Turid Taraldsen skriver om sine opplevelser fra den dramatiske dagen og at de etterpå hoppet i sjøen for å ta et bad.

Lista over folk som var i vakttjeneste, med navn og lønn, serveres også.

Mange skribenter

Hisøy historielags leder, Ulrik Sissener Kirkedam, er primus motor og hovedforfatter også av denne boka.

– Gang på gang viser det seg at det finnes mye stoff både hos privatpersoner, i vårt eget arkiv og selvfølgelig på Kuben. Stofftilfanget har vært stort, og vi har vært nødt til å gjøre et utvalg, skriver han i forordet. Dannevig foto har også vært viktig.

Han viser til at de tre stedene som omtales også har sine sider i tidligere utgivelser. Han berømmer manges iver etter å bidra med tekst og bilder, innspill og fakta. Medforfattere er Søren Chr. Christensen, Egil Børre Johnsen, Nils Voje Johansen, Ingvild Paulsen, Per Olai Seines, Rune Sævre, Kristen Taraldsen, Turid Taraldsen, Kåre Thorsen, Leif Webenstad og Øivind Nordvik Westbø.

Øksemysterium

En øks ble funnet i en plen. Den kan ha blitt dumpet på havet sammen med ballastflint for i steinalderen var havnivået 20 meter høyere enn nå.

Øksemysteriet kan man lese mer om i den nye boka.

Sandvigen

Andre temaer er Kolbjørnsvik båtbyggeri, ballastplanter, kaptein Anders Johnsen, foreningsliv, den røde hane, Sandvigen tollstasjon, festningsverkene, gamle og nye stedsnavn i Sandvigen, historien om en skipper som utvandret til USA, sjømenn som omkom under siste krig og historisk blikk på Guldsmedengen - blant annet.

Skoleatlas

Vi får også historien om Ivar Refsdal. Han regnes som Norges fremste kartograf og var lærer på Hisøy fra 1892 til 1901

I 1902 ga han ut et atlas som mange fortsatt vil huske. han tegnet også mange motiver fra Kolbjørnsvik – og historielaget viser noen av disse i boka.

irene@agderposten.no

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på agderposten.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.