annonse

– «Sneklokken» bør få komme hjem

SLITEN
SLITEN: Kutteren «Sneklokken» heter i dag «Zorba» og ligger her ved kai i den israelske byen Eilat i Rødehavet, der den går i turistfart med utgangspunkt i Eilat. Bildet ble tatt på slutten av 2014, men Frits Dix har sjekket at den fremdeles ligger der og skal være i seilbar stand. (Foto: Ebbe Bergshaven)
«Sneklokken»

+ «Sneklokken» er det eneste gjenværende skipet av de 600 som ble bygget på de 20 verftene som en gang fantes rundt Vikkilen i Grimstad. – Den bør få komme hjem fra Rødehavet, sier Frits Dix.

Anne Gro Ballestad

Shippingmannen er nederlandsk, men har vært fast sommergjest de siste 35 årene fordi kona er fra Grimstad. Firmaet hans NMT Shipping har eget kontor i Grimstad, ett av 30 over hele verden.

– Jeg er veldig interessert i gamle ting, og jeg er glad i båtlivet. Da jeg fikk høre historien om «Sneklokken» for noen uker siden, satte jeg i gang å undersøke saken, forteller Dix.

Via sin agent i Israel fikk han sjekket at skipet er i seilbar stand,

.

– Jeg tok kontakt med eieren som kunne forsikre at båten var i god stand og at han kunne være interessert i å selge den, om prisen ble god nok, fortsetter Dix.

Min bit av dette kan være å frakte skuta fra Rødehavet til Grimstad

I dag heter «Sneklokken» «Zorba» og brukes til turistseilinger på Rødehavet.

Skipsfartshistorie

– Hvis det stemmer at seilskuta er den eneste gjenværende av alle de som ble bygget her i Grimstad, er det en viktig del av byens skipsfartshistorie. Jeg vil gjerne være med på å få båten tilbake, sier Dix.

Samtidig understreker han at dette må noen andre ta ansvaret for, og at det trengs mye penger, 3–4 millioner kroner, for å kjøpe skuta, frakte den hjem og ikke minst bringe den tilbake og finne noen som vil passe på den i Grimstad.

– Min bit av dette kan være å frakte skuta fra Rødehavet til Grimstad, tilbyr Dix.

Den må bygges om for å bli slik den en gang var

Han er blitt forklart at det finnes offentlige midler til fartøyvern som det går an å søke om. Men er klar på at viktigste bidrag må komme fra private donatorer.

– Skuta kan ikke settes inn i turisttrafikken, for da vil den bli en konkurrent til «Solrik», understreker Dix.

«Solrik» er i dag et viktig innslag i Grimstads havnebilde, men skonnerten er ikke bygget i Grimstad, men på Lista i 1929.

Bergshaven interessert

Skipsreder Atle Bergshaven forsikrer at han kan bli med og bidra til å få «Sneklokken» hjem.

– Det ville være hyggelig om båten kom tilbake til Grimstad. Men det er viktig at noen må ta et ansvar for den når den kommer til Grimstad. Det ville vel være kystlaget Terje Vigen eller en venneforening som er stabil på lang sikt, som burde ta det ansvaret, sier Bergshaven.

Godt kjent med båten

Han er godt kjent med «Sneklokken» og har sett bilder av den der den ligger i Rødehavet.

– Den må bygges om for å bli slik den en gang var. Det er viktig at den også blir sjødyktig etter ombyggingen, mener Bergshaven.

Det er Bergshav Shipping som i dag eier den fredede bygningen hvor Jørgens & Vik hadde sitt båtbyggeri.

Det er en tragedie at ingen av disse skutene er tatt vare på

– Båten er bygget her i Hasseldalen og det er bygget mange båter etter «Sneklokken», selv om de ikke var av samme typen, sier Bergshaven, og synes det er flott med entusiasmen.

Han eier bygningene hvor Grimstad sjøfartsmuseum, som ble åpnet i Hasseldalen tidligere i år, holder til.

.

I fjor sa seniorforsker ved Aust-Agder kulturhistoriske senter, Anne Tone Aanby at det bør være en nasjonal og regional oppgave å ta vare på seilskuten. Hun har også skrevet boka «Skipsbyggmesterens tid».

En av de siste

Kutteren «Sneklokken» var en av de siste seilskutene som ble bygget ved skipsbyggeriet Jørgensen & Vik, som var ett av de 20 verftene som fra midten av 1700-tallet og fram til 1920 var i drift rundt Vikkilen i Grimstad. Det vil si, akkurat Jørgensen & Vik var faktisk i drift helt fram til 1988, og var forløperen til dagens redningsbåtprodusent Norsafe, som i dag holder til på Tromøy.

Området rundt Vikkilen var ledende innen norsk seilskutebygging. Det var en innovativ næringsklynge 100 år før begrepene ble skapt. Mer enn 600 skuter ble bygd ved disse verftene i perioden 1750–1920. Ingen er bevart. Og bare «Sneklokken» flyter fortsatt.

Dette vil koste mye

– Det er en tragedie at ingen av disse skutene er tatt vare på. Å få bevart denne skuta vil ha stor betydning, uttalte historiker Anne Tone Aanby til Agderposten for ett år siden.

Skipsbygging ved Vikkilen er temaet for boka hun ga ut i 2011. Ifølge Aanby er «Sneklokken» et eksempel på Grimstad-miljøets evne til å tilpasse seg endringer i skipsfartens behov. Skuta er en av de siste som ble bygd uten motor, og ble kraftig bygd for ishavsfart. I 1920 ble motor installert, og «Sneklokken» gikk i mange år som motorseiler i fraktfart både langs norskekysten, i Nordsjøen og i Østersjøen for ulike eiere.

Lokal historieentusiast Frode Eldegard Mindrebø har samlet historien om «Sneklokken». I Grimstad Adressetidende har han luftet tanken om å bevare kutteren og få den tilbake til sin opprinnelse.

Mindrebø har blant annet et bilde fra Hasseldalen i 1917 som trolig viser «Sneklokken» under bygging.

– Også på begynnelsen av 90-tallet ble det gjort et forsøk på å få henne hjem. Men det strandet. Nå har det vært somlet i 20 år, og det er kanskje ikke så rart. De fleste innser nok at dette vil bli et svært kostbart prosjekt, fortalte Mindrebø i fjor.

Kystlaget interessert

Det har ikke lykkes oss å få tak i leder Jørgen Dalaker i det lokale kystlaget i Grimstad, Terje Vigen. Men han forklarte i fjor at det er en drøm å få «Sneklokken» tilbake til Grimstad.

– Men vi er et kystlag med begrensede midler til å legge i en slik redningsoperasjon. Dette vil koste mye,

.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på agderposten.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.