annonse

Har fått nok av merkelapper som «husmorporno»

I ARENDAL
I ARENDAL: Øystein Antonsen håper at serieforfattere får mer anerkjennelse i tiden som kommer. Han sammenligner serieromanene med Netflix-serier. (Foto: Øystein Bjerkestrand)
HAGEFESET
HAGEFESET: Øystein Antonsen deltok i helgen på Litterær hagefest i Tønsberg. Her sammen med Salmund Kyvik og Lene Lauritsen Kjølner. (Foto: Cedric Archer)
BOKBAD
BOKBAD: Krimforfatter Lene Lauritsen kjølner sto for «bokbadet» av Antonsen og Salmund Kyvik. (Foto: Cedric Archer)
LISTE
LISTE: Agder litteraturpris glemte å nevnte noen av Øystein Antonsens bøker I sin liste over litteratur fra sørlandsforfattere i 2019. (Foto: )
Øystein Antonsen

+ Øystein Antonsen er blant de mestselgende forfatterne på Sørlandet. Likevel er det svært lite anerkjennelse å spore i form av priser og stipender. I stedet får bøkene hans merkelapper som «husmorporno», «lavkultur» og «smusslitteratur».

Øystein Bjerkestrand

– Jeg har fått flere spørsmål om hvorfor jeg ikke skriver en «ordentlig bok». Men hva er det? Stive permer og omslag? Det er ikke det som betyr noe for innholdet. Jeg skriver for å underholde og gi leserglede, fastslår Antonsen overfor Agderposten.

Antonsen bor på Flosta og hans 26. bok i sagaen «Rederiet» er rett rundt hjørnet. Han er en av få sørlandsforfattere som kan leve av å skrive. Det kan han takke sine trofaste lesere for. Men til tross for at tusenvis kjøper hver eneste bok i serien, er han for mange en ubeskrevet forfatter. Ingen priser, ingen stipend og generelt lite anerkjennelse.

– Det er litt rart at det skal være sånn. Det er ikke nødvendigvis så viktig, men med anerkjennelse følger også midler som vi aldri får ta del i. Det er litt pussig at man stadig blir forbigått i stillhet, sukker Antonsen.

Glemt av litteraturpris

Han viser blant annet til Sørlandets litteraturpris hvor bøkene hans ikke engang er nevnt blant årets utgivelser av sørlandsforfattere.

– Det er overhodet ingen grunn til det, ifølge Randi Berge Wandrup, leder av styringsgruppa i Sørlandets litteraturpris.

– De bøkene skal vi ha med. Det er en feil. Vi har med alt som skrives av sørlandsforfattere, fortsetter hun.

– Hvorfor er det da slik at han ikke har blitt anerkjent av Sørlandets litteraturpris?

– Det har ikke med mengde salg å gjøre. Vi har en jury som leser seg gjennom det meste av bøker. De tar en avgjørelse basert på kvalitet. Det er mange flotte forfattere, og ikke bare, bare å nå opp. Det handler om hver enkelt bok, ikke om serier eller flere bøker, sier hun.

– Hva tenker du om begrepene som brukes om serieromaner?

– Det er ganske ille. Det som er så fint er at denne type serier skaper enorm leserglede. Leserne gyver løs på bok etter bok. Det er fantastisk. I tillegg ligger det en enorm «research» og kunnskap bak. Jeg har veldig stor sans for bøkene, og vet at de har blitt undervurdert i Forfatterforeningen.

Nytt forbund

I fjor ble det startet en motvekt til Den norske Forfatterforening (DnF). Det heter Forfatterforbundet og ble startet av forfattere som mener Forfatterforeningen avviste for mange forfattere. DnF, med sine rundt 650 medlemmer, utbetalte nærmere 20 millioner i 2017, ifølge NRK. Det er blant annet disse pengene Antonsen og co. ikke får ta del i.

– Forfatterforeningen vil ikke ta i serieforfattere. Og helst ikke krim heller. Det nystartede forbundet er for alle. Da kan vi kanskje ta del i midler som vi aldri har hatt mulighet til tidligere, påpeker Antonsen.

– Er du lei av merkelappene dere får?

– Ja, jeg er jo det. Vi er stolte av det vi driver med.

Invitert ut av fylket

Opplaget i løpet av de 25 bøkene som har kommet til nå er etter det Agderposten kjenner til sekssifret. Salgs- og opplagstall blir i stor grad holdt hemmelig.

Nylig var Antonsen på besøk på Litterær hagefest på Løkken i Tønsberg med blant andre Jørn Lier Horst. Og om ikke lenge er han invitert til Ryfylkebibliotekene for å fortelle om bøkene sine. Men på Sørlandet uteblir invitasjonene.

– Det er stort å få prate om det man gjør. Men lokalt har jeg ikke blitt brukt mye. Jeg har vært på biblioteket i Arendal én gang, men hører ellers fint lite fra nærmiljøet. Jeg skulle gjerne vært på biblioteker, skoler og hatt skrivekurs. Det betyr ikke så mye, men det er jo morsomt å fortelle om det man gjør, erkjenner han.

– Du burde vært en ressurs i nærmiljøet?

– Ja, kanskje. Det er jo litt pussig at man må helt til Ryfylke, ler han.

Ser ingen ende på «Rederiet»

Da Agderposten intervjuet Antonsen i forbindelse med den første boka i «Rederiet»-serien for over tre år siden, uttalte han at han hadde 20–30 bøker i hodet. Med sin 27. bok ferdigskrevet og klar for utgivelse i desember, er det tall som nærmer seg med stormskritt.

– Det blir nok ikke en serie på 100 bøker som Sønnavind (av Frid Ingulstad, journ.anm.), men foreløpig er det mange fornøyde lesere samtidig som jeg har en del å fortelle. Hvor mange det blir kommer an på salgstall og meg selv.

Selv prater Antonsen om serien som en Netflix-serie i bokform.

– Det handler om mye av det samme. Å gripe folk, holde på leserne og sørge for spenning, sier han – og legger til:

– Se på Game of Thrones. Det er sex og drap. Er det høylitterært? Serien har mange fans og har fått mange priser for TV-serier. Men serieromaner har aldri blitt nominert eller fått noe pris av noe slag.

Prinsipielt

For Antonsen handler dette langt mer om det prinsipielle enn det personlige. Han ønsker at forfattere som skriver serieromaner også skal få anerkjennelse.

– Jeg håper vi kan få litt mer anerkjennelse for det vi gjør, egentlig. Vi sprer så mye leserglede med store opplag, avslutter han.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på agderposten.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.