Fotografhistorie i årbok: Fotograferte med samme apparat i 90 år
I 90 år sørget far og to sønner Brøndelsbo for å feste store og små begivenheter og folk i Tvedestrand til glassplate og film.
Det er i «Dengang – på våre kanter» årboka til Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand som er kommet med den 38. utgaven, at fotograf-familien er viet plass.
Det er Knut Brøndelsbo som skriver om sin far, onkel og farfar. Jens Brøndelsbo d.e., startet som fotograf i 1890 og var aktiv fotograf i 39 år. Da var også den eldste av de 12 barna for lengst i gang i yrket, etter å ha gått i lære hos sin far. Ola Brøndelsbo var dessuten oppfinner av fotografiske hjelpemidler, og arbeidet flere steder, blant annet i Kristiania, før han etablerte seg i Tønsberg og drev aktivt til han var over 80 år gammel.
25 år yngre bror overtok
Den yngste i den store søskenflokken var Haakon, 25 år yngre enn eldstebror Ola.
Han overtok forretningen etter farens død i 1929, og drev den til han døde i 1980. Enken Magda brukte to år på å avvikle driften, og da flyttet Agderpostens lokalkontor inn i lokalene ved Møllebekken.
Det er det flotte kameraet som tre fotografmestere benyttet gjennom 90 år, som pryder fremsiden på årboka.
Men den inneholder så mye mer. Nær 30 ulike artikler med et spenn av tidsepoker og temaer, mange godt illustrert.
Reiste dit «Golden Rocket» spilte
Harald Langmyr skriver om bandet «Golden Rocket», som spilte opp på danselokalene omtrent hver lørdag på 1960- og 70-tallet. De var så populære at når ungdommen snakket sammen om hvor de skulle neste helg, så sa de:
– Vi skal dit hvor «Golden Rocket» spiller.
Langmyr har snakket med Arnfinn Langemyr som spilte gitar, trekkspill og hammondorgel i orkesteret.
Den første kjøreveien
Lenger tilbake ligger Bjørn Akres fyldige artikkel om Verkensveiens historie. Transportruta som ble benyttet av Nes Jernverk til og fra Tvedestrand havn fra siste halvdel av 1600-tallet og frem til 1860-årene, var den første kjørevei frem til Tvedestrand.
Akre har gått opp sporene etter veien, og det er forbausende mye som er bevart av den.
Tretøffelfabrikken
Like opp for Øvre Torv, ligger det som i dag er en parkeringsplass. Den heter fortsatt Tøffeltomta, etter Tvedestrand Tretøffelfabrikk som lå der.
I en artikkel av Anne Emilie Lian fra 1966, blir driften og arbeidsforholdene levende beskrevet.
Dette og mye mer finnes på 160 sider i den tradisjonsrike årboka fra historielaget med det lange navnet.
toel@agderposten.no