Agderposten

Kultur

Få andre steder er det bygget så mange seilskuter

Få andre steder er det bygget så mange seilskuter

I Hasseldalen ved utløpet av Vikkilen i Grimstad ligger Sjøfartsmuseet i Aust-Agder. At det ligger et maritimt museum akkurat her er ikke uten grunn. I seilskutetiden var det få andre steder i Norge som bygget like mange seilskuter som verftene i dette området.

annonse

$render.recurse($ctx, '$!content.translatedCode')

Det er anslått at det i perioden 1750 til 1920 ble bygget over 600 skuter i Vikkilen.

I seilskutenes storhetstid på 1800-tallet lå det ett tjuetalls verft i området mellom Hasseldalen og Rønnes. Det var her skipsverftene lå tettest i landet.

Verftet i Hasseldalen ble grunnlagt av Mathias Gundersen på begynnelsen av 1840-tallet. I 1848 ble verftet overtatt av skipsreder Morten Smith Petersen. Han eide selv de fleste av skipene som ble bygget ved Hasseldalen skipsverft fra 1848 til 1872. Det største og flotteste, fullriggeren «Guldregn», ble sjøsatt 14. januar 1872. Dagen etter falt Morten Smith Petersen død om, kun 54 år gammel.

Se dette bildet i full størrelse
 - BARK ATTERDAG Bark Atterdag var en av mange skuter som skipsreder og verftseier Morten Smith Petersen fikk bygget i Hasseldalen på midten av 1800-tallet.

BARK ATTERDAG: Bark Atterdag var en av mange skuter som skipsreder og verftseier Morten Smith Petersen fikk bygget i Hasseldalen på midten av 1800-tallet.

Etter farens død overtok den eldste sønnen, Fredrik Smith Petersen verftet. Sønnen fortsatte der faren slapp og flere seilskuter forlot stabelen frem til 1889. Det var imidlertid nye tider og skipsrederne ønsket ikke lenger seilskip i tre. Dampskipene hadde for alvor gjort sitt inntog.

annonse

Fra 1890 ble derfor verftet i Hasseldalen drevet som et rent reparasjons- og vedlikeholdsverft. På slutten av 1890-årene ble også Fredrik Smith Petersen overbevist om at fremtiden var damp. Han undersøkte muligheten for å etablere et dampskipsverft i Hasseldalen.

Se dette bildet i full størrelse
 - AKTIESELSKAB I 1899 ble Aktieselskabet Hasseldalens Jernskibsbyggeri etablert og noen av dem som investerte i selskapet var Grimstad Håndverksforening.

AKTIESELSKAB: I 1899 ble Aktieselskabet Hasseldalens Jernskibsbyggeri etablert og noen av dem som investerte i selskapet var Grimstad Håndverksforening.

Han møtte mye motstand i Grimstad, men i 1899 ble Aktieselskabet Hasseldalens Jernskibsbyggeri etablert. Flere av investorene var redere fra Arendal og Larvik, men noen lokale støttet opp om det nye verftet.

Etableringen av Hasseldalens Jernskibsbyggeri ble gjort på et gunstig tidspunkt. Fraktmarkedet var på bedringens vei etter dårlige tider på begynnelsen av 1890-årene.

I tillegg var interessen for dampskip økende i Norge. I løpet av kort tid hadde verftet fått ordre om bygging av til sammen syv ståldampskip. De fleste ordrene kom fra redere i Bergen. Dette var ingen tilfeldighet da Vestlandets hovedstad var landets foregangsby når det gjaldt overgang fra seil til damp.

Da fagmiljøet i Grimstadområdet manglet kunnskap om bygging av jernskuter, ble det hentet inn ingeniører og konsulenter fra andre steder i landet. Verftet i Hasseldalen bygget kun skipsskrog. Derfor måtte skipene fullføres andre steder. De fleste skipene ble ferdigstilt med kjele og maskin ved Bergens mekaniske verksted.

annonse

Se dette bildet i full størrelse
 - 320 MANN Hasseldalens Jernskibsbyggeri bygde til sammen syv skip og sysselsatte på det meste 320 mann.

320 MANN: Hasseldalens Jernskibsbyggeri bygde til sammen syv skip og sysselsatte på det meste 320 mann.

Det første skipet bygget ved Hasseldalens Jernskibsbyggeri var «Bonita» på 1154 brutto tonn som var ferdig i mai 1901. På det meste arbeidet det 320 mann på verftet, men tallet var synkende. Årsaken var at verdensmarkedet i 1902 endret seg. Rederne mistet lysten på nye skip og verftet fikk ingen nye ordre.

Sommeren 1903 måtte verftet innstille driften og arbeidsstokken som da hadde krympet til 70 mann ble sagt opp. Det siste skipet som ble bygget ved verftet var «Hild» på 1144 brutto tonn, som ble bygget for skipsreder M.H. Gundersen fra Tvedestrand.

Se dette bildet i full størrelse
Gerd Corrigan, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN - NAVNEBUA På den såkalte «navnebua» i Hasseldalen henger navneskiltene til mange av skutene som her er bygget. Bygget er et synlig minnesmerke over områdets rike verftshistorie.

NAVNEBUA: På den såkalte «navnebua» i Hasseldalen henger navneskiltene til mange av skutene som her er bygget. Bygget er et synlig minnesmerke over områdets rike verftshistorie.Foto: Gerd Corrigan, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Se dette bildet i full størrelse
Erik Holand - STORFINT BESØK Kronprinsparet besøker Grimstad i forbindelse med 200-årsfeiringen i 2016.

STORFINT BESØK: Kronprinsparet besøker Grimstad i forbindelse med 200-årsfeiringen i 2016.Foto: Erik Holand

I 1906 ble tomten og verftets bygninger solgt til båtbyggerfirmaet Jørgensen & Vik. Firmaet drev med produksjon av sjekter, gigger, prammer, lystbåter, samt livbåter. Jørgensen & Vik holdt til i Hasseldalen frem til 1990, da produksjonen ble flyttet til Tromøy.

annonse

På 1990-tallet ble det etablert et sjøfartsmuseum i Hasseldalen og i 2015 åpnet Sjøfartsmuseet i Aust-Agder på samme sted hvor produksjonshallen til Jørgensen & Vik hadde stått. Museet er en del av Aust-Agder museum og arkiv IKS.

Kilder:

PA-1127a Grefstad & Herlofson

DA-1297, Grimstad håndverk- og industriforening

PA-2417 Fløistadsamlingen

PA-1935, Samling av fartøysbilder

Aanby, Anne Tone (2012) Skipsbyggmesterens tid: Skipsbygging i Vikkilen 1750–1920

Dannevig, Birger (1991) Hasseldalen 1842–1992

Yngve Schulstad Kristensen og Gaute Christian Molaug,

arkivarer ved Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN