annonse

Norsk kulturskatt forvitrer i Rødehavet

SLITEN
SLITEN: Kutteren «Sneklokken» er omdøpt til «Zorba» og ligger her ved kai i Rødehavet, der den går i turistfart med utgangspunkt i Eilat i Israel. (Foto: Ebbe Bergshaven)
«Sneklokken» av Grimstad

I Rødehavet ligger den siste seilskuta som ble bygget i Grimstad og forvitrer.

Bjørn Atle Eide

– Dersom dette er riktig, bør det være en nasjonal og regional oppgave å ta vare på denne seilskuta, sier seniorforsker ved Aust-Agder kulturhistoriske senter og forfatter av boka «Skipsbyggmesterens tid», Anne Tone Aanby.

Grimstad-mannen Ebbe Bergshaven tok bildet av «Sneklokken» ved kai i Rødehavet så sent som i desember i fjor. Kutteren som nå er turistbåten «Zorba» var en av de siste seilskutene som ble bygd ved skipsbyggeriet Jørgensen & Vik – et av ca. 20 verft rundt Vikkilen i Grimstad.

Området rundt Vikkilen var ledende innen norsk seilskutebygging. Det var en innovativ næringsklynge 100 år før begrepene ble skapt. Mer enn 600 skuter ble bygd ved disse verftene i perioden 1750–1920. Ingen er bevart. Og bare «Sneklokken» flyter fortsatt.

– En tragedie

– Det er en tragedie at ingen av disse skutene er tatt vare på. Å få bevart denne skuta vil ha stor betydning, sier historiker Anne Tone Aanby. Skipsbygging ved Vikkilen er temaet for boka hun ga ut i 2011. Mange års forskning og jakt på skrevne og uskrevne kilder ligger bak boka.

Ifølge Aanby er «Sneklokken» et eksempel på Grimstad-miljøets evne til å tilpasse seg endringer i skipsfartens behov. Skuta er en av de siste som ble bygd uten motor, og ble kraftig bygd for ishavsfart. I 1920 ble motor installert, og «Sneklokken» gikk i mange år som motorseiler i fraktfart både langs norskekysten, i Nordsjøen og i Østersjøen for ulike eiere.

«Nordsjøens dronning»

Da skipet hadde hvitmalt skrog ble det ifølge boka «Frakteskuter og fraktemenn» kalt «Nordsjøens dronning», mens den i 25 år var i familien Pettersens eie på Hidra.

Siden var «Sneklokken» hjemmehørende både på Mosterhamn og i Sande i Vestfold, før det på 80-tallet ble solgt til greske eiere, som lot det restaurere i Danmark og satte det inn i turistfart i Middelhavet. De siste 20 årene har det gått i turistfart i Rødehavet.

– Trist syn

– Skuta er et ganske trist syn i dag. Den har vært svartmalt i flere år, og tæres av varmen. Sannsynligvis har den også for stor og tung motor, sier Ebbe Bergshaven i Bergshav Shipping, som eier det fredede skipsbyggeriet i Hasseldalen.

– Jeg har en interesse av å følge skuta, men har ingen planer utover det, legger Bergshaven til.

Lokal historieentusiast Frode Eldegard Mindrebø har samlet historien om «Sneklokken». I Grimstad Adressetidende i juni luftet han tanken om å bevare kutteren og få den tilbake til sin opprinnelse.

Mindrebø har blant annet et bilde fra Hasseldalen i 1917 som trolig viser «Sneklokken» under bygging.

– Ved brygga i Hasseldalen

– Jeg ser for meg «Sneklokken» ved brygga foran det nye sjøfartsmuseet i Hasseldalen, der hun ble bygget, sier Mindrebø.

Tross en viss respons etter utspillet i Adressa, er Mindrebø ikke videre optimistisk:

– Også på begynnelsen av 90-tallet ble det gjort et forsøk på å få henne hjem. Men det strandet. Nå har det vært somlet i 20 år, og det er kanskje ikke så rart. De fleste innser nok at dette vil bli et svært kostbart prosjekt, sier Mindrebø.

Lederen i det lokale kystlaget i Grimstad, Terje Vigen, legger ikke skjul på at det hadde vært en drøm å få «Sneklokken» tilbake til Grimstad.

– Men vi er et kystlag med begrensede midler til å legge i en slik redningsoperasjon. Dette vil koste mye, sier leder i Kystlaget Terje Vigen, Jørgen Dalaker.

- Et håp

Historiker Anne Tone Aanby gir likevel entusiastene i Grimstad et visst håp, og gir dem dette rådet:

– Det finnes statlige og regionale midler til fartøyvern. Men det er en møysommelig prosess, og man må gå grundig til verks. Det var i Grimstad det ble bygget skip lengst over tid, helt siden 1700-tallet. Man tilpasset seg endrede behov, og bygget best og billigst. Denne skuta representerer en vanskelig periode etter at glansdagene i seilskutetida var over. Jørgensen & Vik i Grimstad fant likevel en nisje for disse kutterne. Det er en nasjonal og regional oppgave å ta vare på denne skuta. Den vil kunne gå rett inn i det nye sjøfartsmuseet som er bygget opp i Hasseldalen, der skipsbygging ikke er viet plass i det hele tatt, sier Anne Tone Aanby.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på agderposten.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.